Mer brukerstyrt forskning

En åpen konkurransearena for brukerstyrt forskning er ett av tre prioriterte områder i Forskningsrådets budsjettforslag for 2009.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Brukerstyrt innovasjonsarena

BIA ble startet opp i 2006.
Programmet er rettet mot næringslivet, og har et budsjett for 2008 på ca. 300 millioner kroner.
Bedrifter kan søke om delfinansiering av FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i deres egne strategier og utfordringer - uavhengig av bransjer og faglige temaer.
Det skal være prosjekter som kan gi høy verdiskaping for bedriftene selv og for samfunnet, og som har et internasjonalt perspektiv.
Prosjektene organiseres i konsortier hvor bedrifter og forskningsmiljøer samarbeider om resultatene.

Kontaktperson: Astrid Brenna
Les mer om BIA
Kilde:Forskningsrådet

I dag opererer arenaen under navnet BIA - Brukerstyrt innovasjonsarena. Her finner vi spenstige prosjekter med stort verdiskapingspotensial.

"Lars Espen Aukrust"

- Om jeg skal prøve meg på to generelle hovedtrekk ved den brukerstyrte forskningen som Forskningsrådet støtter, så er det at den skal gi stort bedriftsøkonomisk potensial og stor samfunnsøkonomisk gevinst.

Det sier direktør i Divisjon for innovasjon Lars Espen Aukrust.

- Vår støtte til næringsrettet forskning bygger på det faktum at det ser ut til at markedssvikt fører til en underinvestering i forskning og utvikling.

- Vårt mål er derfor å utløse FoU-investeringer i næringslivet. I snitt er det faktisk slik at hver offentlige krone utløser to forskningskroner i næringslivet.

Smartere bedrifter

Næringsrettet forskning er en viktig kilde til omstilling, innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Forskning gir grunnlag for nye produkter, tjenester og bedrifter - og det styrker bedriftens evne til å ta i bruk andres forskningsresultater.

- Men hvorfor skal Forskningsrådet ha en åpen konkurransearena? Er det ikke nok at man konsentrerer seg om brukerstyrt forskning innenfor næringspolitisk viktige områder?

 

- De tematiske programmene prioriterer noen utvalgte områder, mens BIA tilfører en ny dimensjon.

Det er bedriftens egne strategier og behov som ligger til grunn for prosjektene, ikke politiske prioriteringer, forklarer Aukrust.

- I BIA prioriterer man verken bransjer eller sektorer - prosjektene konkurrerer om å få støtte basert på forskningshøyde, innovasjonsgrad, samfunnsnytte og verdiskapingspotensial.

Det er verdt å notere seg at BIAs prosjektportefølje grupperer seg rundt temaer som har høyt næringspolitisk fokus, som for eksempel helse, miljøteknologi og IKT.

Man klarer dermed både å være åpen for alle bedrifter og samtidig ivareta viktige næringspolitiske temaer.

Dette er veldig spennende og viktig. Vi har fått et verktøy som er med og støtter det beste av norsk næringsliv, konstaterer Aukrust.

Powered by Labrador CMS