Oppdragsforskning og forskning innenfor Norges forskningsråds programområder preger mye av norsk samfunnsforskning. Ofte blir forskerne bedt om å løse utfordringer knyttet til den norske velferdsstaten.

Et nordisk ekspertpanel, som har vurdert norsk sosiologisk forskning på oppdrag fra Forskningsrådet, konkluderer med at med at nivået på forskningen er høy, men at faget står i fare for å glemme sin teoretiske grunnmur.

- Vi ble faktisk litt overrasket. Når man ser på de største universitetsmiljøene i Oslo, Bergen og Trondheim, var det til og med der lite av forskning som tar sikte på å utvikle sosiologisk teori og begreper, sier professor Göran Ahrne ved Stockholms Universitet.

Ahrne har ledet panelet. 13 forskningsinstitusjoner og et stort antall publikasjoner fra til sammen 177 forskere har vært gjennomgått. Arbeidet har tatt over et år.

- Høy kvalitet

Det er ingen ekko fra debatten rundt Harald Eias ”Hjernevask”-programmer og kritikken av norsk samfunnsforskning i evalueringen.

Tvert i mot mener ekspertpanelet at nivået på forskning innenfor sosiologi er høyt, og at norsk sosiologisk forskningen ofte tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet.

Mye av forskningen publiseres i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter.

- Det finnes veldig mye forskning som er av høy internasjonal klasse, sier Ahrne.

Arbeid, velferdsstaten og kjønn og familie er viktige temaer for norske sosiologer på universitetet og de samfunnsfaglige forskningsinstituttene.

Svekket på teori

På tross av høy faglig standard på den forskningen som utføres, mener panelet at det er svakheter. Evalueringen konkluderer med at forskningen innenfor grunnleggende teori og metode må styrkes.

Det panelet kaller problem-orientert empirisk forskning har ifølge evalueringen dominert i flere tiår.

- Det er ikke noe feil i å drive slik forskning, men det er så dominerende at det synes som om det ikke er rom for annet, sier Ahrne.

Det kan dreie seg om spørsmål som isolert sett er viktige nok, for eksempel fordeling av ansvar i hjemmet, integrering av innvandrere eller utstøting fra arbeidsmarkedet.

Faren er at denne tilnærmingen kan hindre en videre utvikling av faget, hevdes det.

Ahrne sier til forskning.no at norsk sosiologi på dette området skiller seg betydelig fra forskningen i de andre nordiske land.

Mangler innhold

Et eksempel på typen forskning som etterlyses, kan hentes innenfor den delen av sosiologien som forsker på sosiale nettverk.

Der spør man hvem som kjenner hvem og hva det betyr i samfunnet.

I denne sammenhengen bruker man ofte begrepet sosial kapital. Det sier noe om hvem som ekskluderes eller inkluderes i det gode lag.

Sosial kapital er aktuelt i forhold til yrke, utdanning og makt i samfunnet, og ikke minst i forhold til nye problemstillinger rundt etnisitet. Det trengs imidlertid mer teoretisk orientert forskning, påpeker Ahrne, for å fylle begrepet sosial kapital med innhold i ulike sammenhenger.

Uten forskning med teoretisk innretning er det vanskelig å utvikle begrepene og teoriene som brukes.

- Lite rom

Panelet utpeker universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim som de miljøene som står for den faglige kjernen i sosiologifaget, og mener at det er disse som må ta de teoretiske oppgavene mer på alvor.

Rapporten kan være starten på en større debatt om norsk sosiologi.

- Panelet anmoder oss om å fokusere mer på teori- og metodedelen. Det er en absolutt en rolle vi må prøve å ta, sier Hans-Tore Hansen, instituttleder på Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

Han deler mye av panelets oppfatning og mener at dagens modell for forskningsfinansiering er en medvirkende årsak til utviklingen.

Mye av forskningen ved universitetene finansieres gjennom Norges forskningsråd.

Hansen mener at det er lite rom for den forskningen som panelet etterlyser innenfor Forskningsrådets programmer.

Samtidig sier han at universitetene er i ferd med å ta grep – spesielt i forhold til doktorgradsutdanningen, som kan bedre situasjonen.

- Vi skal ikke utvikle teori for teoriens egen del, men jeg er helt enig i at dette bør styrkes og legges vekt på, sier han.

- Norsk styrke

Arild Blekesaune er nestleder ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Han er bare delvis enig i panelets konklusjoner.

Blekesaune er enig i at teori bør styrkes. Undervisning i generelle, teoretiske emner er det området hans eget institutt har størst utfordringer med å dekke.

Instituttet har nå lyst ut en ny stilling som førsteamaunensis med vekt på teori og metode.

Samtidig mener han at det norske særpreget, som ifølge ham kanskje er aller mest markert i Trondheims-miljøet, kan være en styrke. At sosiologien blir brukt i offentlige utredninger og er praktisk rettet mot å løse problemer er bra, mener professoren.

- Norsk sosiologi er mer anvendelsesbasert enn i mange andre land, og det er positivt, sier Blekesaune.

Karrierevei

Det typiske norske skillet mellom universiteter og anvendte forskningsinstitutter som Fafo, Statens institutt for forbruksforskning og Statistisk sentralbyrå er også markert innenfor sosiologi.

Dette er også et tema i rapporten fra det nordiske panelet. Mange av sosiologene er preget av sin bakgrunn fra den såkalte instituttsektoren. Dette er mest utpreget i hovedstaden.

- Skal man gjøre karriere i Oslo så må man nesten gå veien om forskningsinstituttene, sier Göran Ahrne, som altså har ledet panelet, til forskning.no.

Panelet mener at forskningen ved noen av de uavhengige instituttene kan være preget av varierende kvalitet. Ahrne sier at noen av instituttene nærmer seg konsulent- eller utredningsvirksomhet.

Et forslag for å styrke forskningsinstituttene er å opprette egne professorater ved instituttene.

Heimfødinger i Oslo

Panelet peker også på lite geografisk mobilitet, spesielt i Oslo.

97 prosent av sosiologene ved Universitetet i Oslo er også utdannet der, mot 80 prosent ved Universitetet i Bergen og 68 prosent ved NTNU.

Referanse:

”Sociological research in Norway. An evaluation”, Norges forskningsråd 2010. Rapporten kan lastes ned her.