John Stapp på rakettslede på Edwards Air Force Base. Stapp anså farene som han utsatte seg for som en del av jobben som han ikke krevde noen ekstra belønning for.

En historisk bråstopper

John Paul Stapp ble kalt "verdens raskeste mann". Han ble også verdens raskeste til å stoppe. Han brukte seg selv som forsøkskanin i kollisjonstester i svært høy hastighet, og risikerte livet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

John Paul Stapp begynte i 1944, etter å ha avlagt medisinsk doktorgrad, som vernepliktig lege i det amerikanske forsvaret.

På en konferanse om flymedisin i 1945 fikk han sin første smak på luftfartsforskning. Det amerikanske krigsdepartementet hadde akkurat planlagt en studie for å bedre sikkerheten for piloter.

Stapp meldte seg til prosjektet både som forsker og som frivillig forsøkskanin. Den vanlige oppfatningen var den gang at et trykk på 18 ganger jordens tyngdekraft, det vil si 18 G, ville være dødelig.

Utfordringen

Stapp skulle komme til overleve et trykk på over 40 G i en av kollisjonene. Dette tilsvarer at man kjører rett inn i en fjellvegg i omtrent 190 km/t. Stapp kunne selv gå fra forsøket.

Et trykk på opptil 5 G er det vanlig at mennesker kan takle uten å miste bevisstheten.

Dette er utfordringen også for dagens jagerflygere som under flyvning kan oppleve trykk opp mot 10 G. For å unngå at pilotene besvimer er de utstyrt med såkalt G-drakt, som hindrer dem i å besvime ved at blod presses til hodet.

Stapp skal ikke ha mistet bevisstheten i forsøkene til tross for at han ble utsatt for mer enn fire ganger så stor kraft.

Rakettslede

For å teste hvordan voldsom akselerasjon og oppbremsing påvirker kroppen, bygde de en tung slede som gikk på skinner.

Til sleden var det festet fire rakettmotorer som gikk fra stillestående til over 1000 km/t på fem sekunder, eller omtrent samme fart som en pistolkule fra en kaliber.45.

Dette nærmer seg lydmuren. Tilsvarende kunne sleden stanses på et øyeblikk. Dette resulterte i voldsomme G-krefter og selvfølgelig en enorm påkjenning for den som måtte befinne seg på sleden.

Første gang de testet konseptet, var det uten mennesker som passasjerer - heldigvis, for den sporet av. Etter å ha forbedret den, startet forsøkene med mennesker fastspent. Stapp var en av dem som meldte seg flere ganger til disse spesielle sledeturene.

I 1954 hadde oberst Stapp vært gjennom 29 kollisjoner med rakettsleden med et gjennomsnittlig trykk på 25 G. Den kraftigste kollisjonen utløste over 40 G. I Time Magazine ble han omtalt som «verdens raskeste mann» og «luftforsvarets helt» og preget forsiden av magasinet i september 1955.

Påbudt med bilbelte

I 1966 ble det i USA innført påbud om bilbelte i alle nye biler. Dette var ikke minst takket være innsatsen til Stapp og teamet hans. ‘

Forskningen viste også at ved å ha ryggen mot fartsretningen, tåler menneskekroppen et betydelig høyere antall G enn i en framovervendt posisjon. På en rekke fly i det amerikanske forsvaret ble det derfor montert bakovervendte seter.

På samme måte anbefaler norske trafikkmyndigheter at de minste barna sitter med ryggen mot fartsretningen. Nettopp fordi påkjenningen da blir minst ved en kollisjon. Så når du passerer barnet ditt i en bilstol med ryggen i fartsretningen for deretter å spenne deg selv fast med setebeltet, send en vennlig tanke til John Paul Stapp.

Murphys lov

Et svært kjent sitat skal også ha oppstått i forbindelse med arbeidet med rakettsledene. Ulike kilder oppgir ulik opphavsmann.

«Verdens raskeste mann» døde i 1999, fredelig mens han sov, nesten 90 år gammel. Om det var Stapp selv eller hans medarbeider kaptein Edward A. Murphy jr. som uttalte det, så er i alle fall sitatet «alt som kan gå galt, går galt» knyttet til dette prosjektet. Sitatet er siden blitt hetende Murphys lov.

For oberst Stapp gikk det heldigvis ikke så galt. Til tross for de enorme påkjenningene han utsatte seg selv for, overlevde han alle forsøkene.

Han fikk skader på netthinnene, hjernerystelse og bruddskader, men ikke varige alvorlige skader.

Verre med synet

Synet var det eneste som skal ha tatt varig skade, da han stadig fikk bloduttredelser i øynene etter de voldsomme G-kreftene. Stapp fortsatte å arbeide med kollisjonsforskning og utvikling av sikrere biler.

I 1955 inviterte Stapp en rekke forskere, forsvar, bilprodusenter, medisinske forskere, trafikkmyndigheter til en demonstrasjon av kollisjonstesting med biler. Dette ble opptakten til den årlige Stapp Car Crash Conference som i år arrangeres for 51. gang.

Kilder:

Det amerikanske flyvåpenets nettsider: www.af.mil

Stapp Car Crash Conferences nettsider: www.stapp.org

Wikipedia

Powered by Labrador CMS