– Første gang vi møttes, spurte han meg: Hva har du tenkt å gjøre med meg? Jeg fortalte ham det, og hans første reaksjon var «Du er gal!». Jeg sa «Ja, jeg er det, men dette er din eneste sjanse».

Året er 2011, og Macchiarini har akkurat operert inn et kunstig luftrør på sin første pasient. Smilende og entusiastisk forteller han om det på en pressekonferanse.

Pasienten, eritreiske Andemariam Beyene, som er doktorgradsstipendiat på Island, har strupekreft. Legen hans har henvist ham til utredning på Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm fordi han har hørt om Macchiarini og håper han kan hjelpe.

Før ansettelsen ved Karolinska har kirurgen transplantert luftrør fra donorer. Med Andemariam går Macchiarini et langt skritt videre og gir ham et luftrør i plast, dekket med pasientens stamceller.

Forskningsfusk og død

Hendelsen skildres i den kritiske dokumentaren «Dokument inifrån: Eksperimenten» som ble sendt på tv-kanalen SVT i Sverige i januar. Macchiarini har gått fra å være i medienes rampelys verden over som en suksessrik og innovativ «stjernekirurg» til å bli endevendt av gravejournalistene.

Nå står han i sentrum for det som kan vise seg å være Sveriges største forskningsskandale noen gang. Macchiarini utredes for alt fra forskningsfusk og CV-forfalskning til legemsbeskadigelse med døden til følge. I februar fikk han beskjed om at han må avvikle forskningsvirksomheten sin i Stockholm i løpet av året.

Etter stort press fra flere hold sa også rektor Anders Hamsten opp sin stilling ved Karolinska Institutet (KI), og et eksternt utvalg gransker nå KIs håndtering av saken. Mens granskingen pågår, trekker fire professorer fra Nobelforsamlingen ved KI seg ut av Nobel-arbeidet.

Mange snakker nå om at «Macchiariniaffæren» og «KI-skandalen» har ødelagt tilliten til både medisinsk forskning og KI. Hva skjedde på veien?

En enorm utstråling

Nyheten om det medisinske gjennombruddet i Sverige spres verden over etter operasjonen i 2011. Flere tusen kan få hjelp av Macchiarinis metode, antydes det – og snart kan kanskje alle organer lages i laboratoriet! Tidsskriftet The Lancet arrangerer forskningsartikkelen om operasjonen på Andemariam som en av de ti viktigste det året.

Macchiarini er rekruttert som gjesteprofessor til KI for å drive grunnforskning innen regenerativ medisin OG stamcellebiologi og jobber samtidig som overlege og kirurg på Karolinska Universitetssjukhuset.

Kollegene og samarbeidspartnerne er fra seg av begeistring over kirurgen: Han er «the one». Han er fargerik, kraftfull og har en enorm utstråling!

Til sammen får tre pasienter operert inn luftrør i plast ved Karolinska Universitetsjukhuset, fra 2011 til 2012. Parallelt arbeider Macchiarini med å bygge opp et verdensledende senter innen transplantasjon ved et universitet i Russland.

Der setter han i gang den første kliniske studien på transplantasjon av luftrør, hvor pasienter skal opereres i forskningsøyemed. Gjennom en slags audition får småbarnsmoren Julia Tuulik æren av å være første pasient ut.

Kollegene varsler

«Eksperimenten» viser hvor lite ære det egentlig var snakk om – pasientene i Russland brukes mer eller mindre som forsøkskaniner. Vi får se hvordan Macchiarini fortsetter å operere inn luftrørene både i Sverige og Russland selv om de ikke ser ut til å fungere som de skal, og hvordan han skjønnmaler resultatene av operasjonene.

I 2014 varslet fire av Macchiarinis kolleger KIs rektor om at kirurgen hadde omtalt operasjonsresultater på en altfor positiv måte i en rekke artikler. En ekstern gransker fra Universitetet i Lund ble hyret inn for til å gå gjennom saken. Han konkluderte med uredelighet: Beskrivelser av pasientenes helsetilstand etter at de hadde fått kunstige luftrør, stemte ikke overens med informasjonen i journalene deres.

I dag er seks av åtte pasienter som har fått kunstige luftrør, deriblant Andemariam på Island og Julia i Russland, døde. Den eneste overlevende som ble operert i Sverige, har ligget på intensivavdeling siden operasjonen.

Men Macchiarini innrømmer ingen skyld.

– Jeg har ikke gjort noe galt. Jeg gjorde bare jobben min, sier han i «Eksperimenten».

– Siden media kaller meg superstjerne, blir jeg alltid svarteper, en skurk. Om man er berømt, er man lett å angripe, resonnerer han.

– Livreddende behandling

Inntil nylig stod KIs ledelse ved stjerne-kirurgens side. De satte den eksterne granskerens konklusjon til side og slo fast at Macchiarini ikke hadde bedrevet forskningsfusk. Dessuten hadde han heller ikke drevet forskning, men livreddende klinisk behandling hevdet de.

Det har blåst friskt rundt «stjernekirurgen» i noen år, men i januar 2016 står han fortsatt støtt. «Eksperimenten» sender imidlertid sjokkbølger gjennom Sverige.

Anklagene og spørsmålene rundt kirurgens virksomhet er nå overveldende: Hadde han etisk godkjenning for operasjonene ved KI? Var pasientene faktisk så syke at en slik transplantasjon var nødvendig? Og hva drev han egentlig med – forskning, behandling – eller rett og slett eksperimentering?

Usunn akademisk kultur?

Macchiarini må ikke ta all skylden alene. For hvordan kunne han få holde på som han gjorde? Hvor var de medisinsk-etiske og forskningsetiske systemene som skulle forhindre at noe sånt kunne skje? I en kronikk i Dagens Nyheter skriver Hamsten at KI må gå i seg selv for å finne ut om universitetet har en usunn akademisk kultur preget av elitisme og prestisjetankegang, slik kritikerne hevder.

Han innrømmer at KI burde vært grundigere i utredningen av fuskemistankene og at det kanskje var feil å ansette Macchiarini i det hele tatt. En rekke utredninger og granskinger er nå i gang, både internt på universitetet og sykehuset og i ulike organer, helt opp til regjeringsnivå.

Hovedpersonen selv er stort sett taus. I en e-post til tidsskriftet Nature hevder han imidlertid at operasjoner på pasientene ble tatt av et stort team, og at pasientene også var bevisst på de avgjørelsene de selv tok.

Framtida vil vise om Macchiarini er en «superstjerne» eller om han rett og slett er en «skurk».