Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Institutt for samfunnsforskning

Juksemaker eller kunnskapsløs?

– Det finnes akademiske kulturer der kildehenvisninger fungerer mest som pynt. Da er det ikke lenger godt å vite hva som er et rykte og hva som er forskningsbasert kunnskap, mener førsteamanuensis Ole Bjørn Rekdal.
28.10 2009 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det finnes en pussig, men svært utbredt teori om at sauer ikke kan svømme på grunn av en lekkasje i bakenden som gjør at de fylles av vann og drukner.

Førsteamanuensis Ole Bjørn Rekdal ved Høgskolen i Bergen ble først kjent med teorien gjennom sin sønn som hadde fått høre den på sommerleir. Litt senere, under en forelesning om kildehenvisninger, dukket historien opp nok en gang.

– Dette poenget er kanskje litt komisk, men illustrerer en langt mer alvorlig sak: At feilaktig bruk av kilder og unøyaktige kildehenvisninger kan gjøre eventyr og rykter om til vitenskapelige sannheter, mener Rekdal.

Ifølge Rekdal henger dette sammen med hvordan vi, både som individer og i flokk, håndterer kildene våre.

Slike historier egner seg godt som underholding i et middagsselskap, men hører ikke hjemme i forskningen.

– Dessverre finnes det akademiske kulturer, med tilhørende tidsskrifter og forlag, hvor det er allmenn aksept for at kildehenvisninger fungerer som lite mer enn pynt, eller i beste fall et mer eller mindre tynt alibi mot beskyldninger om manglende kreditering.

Slurv og unøyaktighet i system

Ifølge Rekdal er dette slurv og unøyaktigheter satt i system. Resultatet blir at etterprøvbarheten svekkes, og leseren får problemer med å skille mellom rykter og synsing, og forskningsbasert kunnskap.

– Dette skaper utmerket grobunn for masseproduksjon av vandrehistorier i vitenskapelig forkledning.

– Prinsippet om at man skal legge til rette for etterprøvbarhet innebærer blant annet at kildehenvisninger skal være nyttige, nøyaktige og fullstendige, slik at vi kan finne tilbake til byggeklossene som er blitt brukt.

– Når man ikke klarer eller gidder å få til dette, befinner vi oss i et landskap hvor det ikke lenger er godt å vite hva som er et rykte og hva som er forskningsbasert kunnskap, sier Rekdal

Juksemaker eller kunnskapsløs?

Gjennom media er vi blitt kjent med flere spektakulære plagiatsaker innen akademia. Problemet er å avdekke hvorvidt den tiltalte studenten bare er kunnskapsløs, eller en juksemaker.

– Tallene for gjennomførte sanksjoner er forbløffende lave i forhold til medieoppslagene om plagiat de siste årene, og det er god grunn til å tro at årsaken har en sammenheng med prinsippet om at tvilen skal komme den tiltalte til gode, mener Rekdal.

Tar etter rollemodeller


“Førsteamanuensis Ole Bjørn Rekdal.”

I mange tilfeller mener Rekdal det er god grunn til å undersøke om ikke enda et element av usikkerhet bør introduseres til forsvar for studenter som beskyldes for plagiat.

– Plagiat er en ekstrem form for dårlig henvisningspraksis, og noen av mediesakene vi blir indignert over dreier seg egentlig kanskje bare om en klønete eller overdreven variant av det de har sett sine lærere, professorer og andre rollemodeller gjøre.

– Skal man ta plagiat-problemet ved roten, er det god grunn til å begynne opprydningen på benken hvor anklagerne sitter, avslutter Rekdal.

Referanse:

Ole Bjørn Rekdal: “Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften”, Tidsskrift for samfunnsforsking 3-2009. (eller http://www.idunn.no/ts/tfs/2009/03/art05)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

SINTEF

Spionasje, sabotasje og utpressing truer bedrifter og myndigheter når datasystemene er koblet sammen via nettet. Men det finnes mottiltak.

NIBIO

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?

Siste fra forskningsmiljøene

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Flertallet av de som overlevde terrorangrepet var ett år etter fortsatt plaget av ting som minner dem om angrepet, som skarpe lyder, folkemengder eller løping. Det gjør hverdagen vanskelig.

UiT Norges arktiske universitet

Da forskerne sjekket hvordan unger i Tromsø snakker, fikk de seg en overraskelse. 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

God støtte fra familie og venner var viktig for den psykiske helsen til de som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Men støtten må vare for å virke.

Professor Arild Linneberg trekker seg av helsemessige årsaker som leder for et forskningsprosjekt om strafferett.

I debatten om norsk oppdrettsnæring er det metaforer og retoriske virkemidler som rår. Og debatten har ikke rikket seg av flekken siden 2012, ifølge forskere.