Terrorofre skal beskyttes i forskningen

For å dempe belastningen på terrorofrene, foreslår Helsedirektoratet at all forskning på 22. juli rapporteres til et nasjonalt organ. Et hovedmål er å unngå at deltakelse i forskning blir en ekstra belastning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter terrorangrepene mot Utøya og Oslo sentrum vil det komme en rekke forskningsarbeider, deriblant studier av de rammede. (Foto: Paal Sørensen / Wikimedia Commons)

Norske helsemyndigheter vil ha full oversikt over innsamlede data, igangsatt forskning, nye prosjekter og ferdige resultater.

Derfor vil Det nasjonale koordineringsorganet for forskning etter 22. juli bli opprettet.

- Trykket på de rammede etter 22. juli kan bli for stort fra forskningsverdenen.

- Vi vil forsikre oss om at informasjonsinnhenting fra forskere skjer på en måte som er akseptabel for de rammede, sier Helsedirektoratets assisterende direktør Bjørn Guldvog til forskning.no.

Interessen for å nå overlevende og pårørende etter 22. juli er enorm fra flere hold, påpeker Guldvog. Det gjelder både fra forskere, media, politi og 22. juli-kommisjonen.

- Det vi i første omgang ønsker er at forskningsmiljøene opplyser om sine planer. Så får det vurderes om man kan samarbeide ved overlappinger, slik at det ikke blir tileggsbelastinger for de rammede, sier Guldvog.

- Skal ikke holdes unna informasjon

Ivaretakelse av overlevende etter Utøya-massakren, mange av dem tenåringer, står som en hovedbegrunnelse for å samkjøre og avpasse forskningsaktiviteten.

- Dette betyr ikke at forskere skal holdes unna relevant informasjon, men at det er unødvendig at flere forskningsmiljøer gjennomfører studier med mange av de samme problemstillingene og spørsmålene, sier Guldvog.

- Det vil ikke bare øke belastingen på de som er rammet, men faktisk føre til dårligere respons og resultater, fortsetter han.

Bjørn Guldvog, assisterende direktør i Helsedirektoratet. (Foto: helsedir.no)

Arbeidet med å etablere det nasjonale koordinerende organet pågår i disse dager.

I løpet av våren? 

I møter mellom blant annet Helsedepartementet, forskningsmiljøer og direktoratet, vil det ta form de nærmeste ukene. Trolig vil en opprettelse skje i løpet av våren.

Guldvog ønsker å presisere at norske helsemyndigheter har som et sterkt ønske at forskningen på 22. juli, uansett fagfelt, skal bli så god som mulig.

- Vi har i utgangspunktet ingen ønsker om å legge begrensninger eller føringer på norske eller utenlandske forskeres arbeid, sier han.

Så er det også slik at terroren 22. juli er en helt spesiell hendelse i Norges historie.

- Et av målene til et koordinerende organ vil være å sørge for at deltakelse i forskingsprosjekter ikke gir ytterligere negative konsekvenser for de rammede.

- Hver gang en person må gå gjennom traumatiske opplevelser, vil det for mange være en belastning, også når forskere stiller spørsmålene. Det vil bli en avveing hvor mye og hvor ofte rammede skal utsettes for den type kontakt, sier Guldvog.

Forskningsetiske komiteer kan få ansvaret

Når et nasjonalt koordinerende organ opprettes, vil trolig resultatet bli at flere forskningsfelt enn helse inkluderes.

Skulle det skje kan koordineringsansvaret bli løftet opp til De nasjonale forskningsetiske komiteer.

Området foran Oslo domkirke ble forvandlet til et blomsterhav etter terrorangrepene 22. juli 2011. (Foto: Colourbox.no)

- Helsedirektoratet foreslår at flere felt inkluderes. Da blir dette et større oppdrag der man sannsynligvis også vil vurdere om vi faktisk får den kunnskapen på feltet som vi trenger.

- Slik sett vil det være naturlig at De nasjonale forskningsetiske komiteer får oppdraget dersom ansvarsområdet utvides, sier Guldvog.

Savner god terrorforskning

Hvordan man skal løse en situasjon der flere forskningsmiljøer presenterer prosjekter som overlapper hverandre, ønsker han ikke å spekulere i før det skulle oppstå en slik situasjon.

Guldvog fastslår at forskning på rammede og pårørende etter 22. juli har stor betydning.

- Det vil for eksempel være veldig viktig å få vite mer om helsetjenestens innsats, og om hjelpetiltakene i etterkant fungerer. I det hele tatt savner vi god forskning på konsekvenser av terror.

- Vi trenger å forstå bedre hvordan terrorofre skal følges opp, sier Guldvog.

Powered by Labrador CMS