Saken er produsert og finansiert av Framsenteret - Les mer
Kjemiforsker Dorte Herzke kommer fra Berlin og er nødt for å ha en skikkelig kopp kaffe på kaffebar før hun entrer laben.

– Du Karl Marx, hva mente du egentlig?

Under tellekanten:

Dorte Herzke vokste opp under kommunismen i Øst-Berlin. Kanskje ikke så rart at Karl Marx står på gjestelisten når miljøforskeren inviterer til akademisk teselskap. 

24.4 2015 05:02

På laboratoriet er det ikke få ganger at Dorte Herzke og kollegene hennes har fått en aha-opplevelse. 

Litt for mange ganger viser det seg at analysene inneholder kjemikalier som er skadelige for miljøet. 

Men slik må nødvendigvis arbeidshverdagen til en forsker som er opptatt av forurensing, bli. 

Herzke tok doktorgraden i analytisk kjemi ved Universitetet i Berlin i 1998, byen hun er født og oppvokst i. Livet fra storbyen henger fortsatt igjen. Hun  er nemlig en av dem som er helt avhengig av en kopp skikkelig morgenkaffe på kaffebar før hun kan starte arbeidsdagen.

Herzke begynte å jobbe som gjesteforsker ved Norsk institutt for luftforskning i Polarmiljøsenteret i 1999 (forløperen til Framsenteret), og ble fast ansatt i begynnelsen av 2000. I NILU er hun blant annet ansvarlig for å avdekke nye komponenter i biologisk materiale fra arktiske strøk, som for eksempel bromerte flammehemmere. Hun er også aktiv i det europeiske prosjektet CleanSea, som jobber med plastavfall i havet. 

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg drar på en seilas som undersøker plastavfall i havet og følger Golfstrømmen. Jeg har få muligheter til å jobbe i felt, så jeg ville brukt et slikt opphold på feltaktiviteter for å lære mer om hvordan situasjonen er der ute. 

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

– Jeg ser lite på TV. Farmen har jeg aldri sett og har ingen planer om å se programmet. Så det må bli Forsker grand prix.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Begge deler, men kan gjerne tenke meg å undervise mer. 

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap? 

– Jeg må ha fire siden jeg klarer ikke å velge bort noen.

– Leonardo da Vinci er den første. Han var et universalgeni, tenk å få snakke med han! Albert Einstein, et universalgeni i moderne tid. Jeg skulle sagt: Forklar meg den ligningen i korte trekk. Den tredje er Marie Curie. Hun var kvinne i et mannsdominert miljø, og jeg ville spurt om hvordan det var. Hun ofret seg bokstavelig talt for forskningen – ubevisst, men likevel imponerende. Og så Karl Marx da, mye på grunn av min egen bakgrunn. – Du Karl, ville jeg spurt, hva mente du egentlig? Ble ideene dine misforstått eller var det slik du mente kommunismen skulle bli? 

Hvilket faguttrykk elsker du?

– HOMO og LUMO. De assosieres ellers med noe annet, men de sier noe om sannsynligheten for at kjemiske reaksjoner skjer og er veldig nyttig å huske på.

Er det noen faguttrykk du hater?

– Etnisk norsk, skjønner ikke hvem som faller i denne gruppen.

Du får sjansen til å sette ungene bort et år i bytte mot muligheten for å få Nobelprisen. Hva sier du da? 

– Jeg ville ikke gjort det. Sånn er det bare, ungene er viktigst, uansett!

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja, det gir en del oversikt over hvem som publiserer.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– I fremtiden må det jo være at kjemikalier ikke brukes i produkter før vi vet om de kan bli et miljø- eller helseproblem.

I fortiden skulle jeg mer enn gjerne vært til stede da de oppdaget at verden ikke var midtpunktet i universet.

Kvalitativ eller kvantiativ metode?

– Kvalitativ metode. Jeg er alltid nysgjerrig på hvordan ting henger sammen før jeg vil vite hvor mange ting henger sammen.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dorte Herzke


Tittel: seniorforsker og seksjonsleder

Institusjon: NILU – Norsk institutt for luftforskning ved Framsenteret

Fagfelt: miljøkjemi

Alder: 44 år

Sivilstand: gift

Barn: 2

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten