Lett å diskutere helse på nett

Det er mye lettere å være åpen om helseplager på internett, enn ansikt til ansikt med andre. Nettdiskusjoner kan være helsebringende, ifølge en norsk studie.
22.9 2008 05:00


“Å legge ut om helseplagene sine på internett, oppleves som lettere enn å fortelle om det samme til venner og familie.(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)”

Nettsteder der helsen står i fokus har blitt svært populære, også i Norge.

På tjenester som blant annet doktoronline.no og lommelegen.no kan man få råd fra helsepersonell, og lese artikler om forskjellige symptomer og helseplager.

I tillegg kan leserne diskutere helseproblemer seg i mellom, i egne diskusjonsforum.

Nå viser en norsk studie at det å delta i slike nettdiskusjoner oppleves som svært nyttig, og kanskje senker terskelen for å åpne seg.

- I hvert fall sier brukerne at de gir uttrykk for andre ting i diskusjonsforumene, enn de gjør overfor terapeut, venner eller familie, sier Jan-Are K. Johnsen.

Han har nylig forsvart en doktorgradsavhandling om helsediskusjoner på internett, ved Universitetet i Tromsø.

Spiseforstyrrelser og overgrep

Studien er delvis basert på svar på spørreskjemaer, som ble lagt ut på fora der psykiske plager ble diskutert.

Deltakerne ble rekruttert fra diskusjonsfora om blant annet spiseforstyrrelser og overgrep.

- Så mange som 46 prosent svarte at de tar opp ting på nettet, som de ikke diskuterer med sin lege eller terapeut. Dette var et overraskende høyt tall, sier Jan-Are K. Johnsen til forskning.no

Venner og familie

I tillegg svarte hele tre av fire at det er lettere å fortelle om helseplager på internett, enn overfor venner og familie.

- Dette kan tolkes som at diskusjonsgrupper på internett utgjør et supplement til vanlig terapeutisk behandling, sier Johnsen.

Skriftlig eller muntlig

I forbindelse med studien har han også gjennomført en rekke laboratorieforsøk, der deltakerne skulle uttrykke seg både skriftlig og muntlig.


“Jan-Are K. Johnsen er utdannet psykolog fra Universitetet i Tromsø, der han også har forsvart sin doktorgradsavhandling om nettdiskusjoner knyttet til helse. (Foto: Nasjonalt senter for telemedisin)”

Forsøkene viste hvordan valget av medium eller uttrykksform også påvirker innholdet i det som kommuniseres.

- Særlig når det som skal kommuniseres oppleves som følelsesmessig vanskelig, kan det virke som om en ansikt-til-ansikt situasjon ikke er alltid er det ideelle, sier Johnsen.

Dagbok hjelper

Han understreker samtidig at studien ikke har undersøkt den konkrete helseeffekten av å delta i nettdiskusjoner om helse.

Men fra tidligere forskning, særlig rundt psykiske plager, er det kjent at det å få formulert problemer man strir med, kan være positivt i seg selv.

- Tekstlige uttrykk brukes blant annet i behandling av posttraumatisk stress. Det har vist seg at bare det å skrive om et livsproblem i dagboksform, kan være helsebringende, sier Johnsen.

Begge veier

I motsetning til i en dagbok, går kommunikasjonen i et nettforum begge veier. De samme brukerne kan være både avsendere og mottakere.

- Det er vanskelig å si om nytteeffekten er størst av å kunne uttrykke seg selv, eller om det er responsen fra andre som betyr mest, sier Johnsen.

Han mener likevel å finne tydelige tegn på at foraene oppleves som et viktig selvhjelpstiltak for brukerne.

Sykeliggjøring

Samtidig avviser han ikke at slike nettdiskusjoner også kan ha negative sider.

- Ved å fordype seg i beskrivelser av psykiske og fysiske plager og symptomer, oppstår det en risiko for at man kan sykeliggjøre seg selv. Men slik er det jo også innenfor det vanlige behandlingsapparatet. Det er jo de som går til legen uten at det egentlig er behov for det, påpeker han.

Han ser også en fare for misforståelser og feiltolkninger hvis folk prøver å stille sin egen diagnose ved hjelp av slike fora.

- Nettopp derfor er det viktig at disse tjenestene kvalitetssikrer innholdet, og at fagfolk modererer diskusjonene når det er behov for dette, sier Jan-Are K. Johnsen.

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse