Mødres vanligste amme-bekymring de første dagene etter fødselen er at babyen ikke får godt sugetak på brystet. Slike bekymringer øker risikoen for at kvinnen gir opp amming tidlig.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Et godt sugetak er viktig både for å få tømt brystene tilstrekkelig når melken kommer for fullt etter 3-4 dager, og for å unngå sårhet på brystvortene.
Over halvparten av amerikanske mødre (52 prosent) framhever redselen for at spedbarnet ikke ”tar” puppen godt nok, altså drikker for lite.
De nye resultatene kommer fram i en studie som nettopp er publisert i Pediatrics.
Andre vanlige bekymringer tre til sju dager etter fødselen er smerter i brystene (44 prosent) og at det ikke er nok melk (40 prosent)
- Bekymringene kvinnene ga uttrykk for tre til sju dager etter fødsel, er sterkt koblet til senere ammestopp, sier forsker Laurie Nommsen-Rivers ved Cincinnati Children's Hospital Medical Center, USA.
Amerikanske kvinner med slike bekymringer hadde faktisk nærmere ti ganger høyere risiko for å kutte ut brystmelk til barnet etter to måneder, ifølge en pressemelding fra sykehuset.
De første viktige dagene
Nommsen-Rivers framhever at det er viktig å gi mor hjelp til å komme i gang med ammingen de første dagene hjemme.
Den nye Pediatrics-studien viser hvor mange som er bekymret rett etter fødselen, og at det er økt risiko for ammestopp hos de som engster seg.
Resultatene sier derimot ikke hvor mange av de som bekymrer seg som faktisk har eller får problemer med dårlig sugetak, smerter i brystet eller for lite melk.
Så mange som 92 prosent av de 532 kvinnene som ble intervjuet, hadde en eller annen amme-bekymring ganske tidlig i sin nye tilværelse som mor.
Annet system
I USA begynner maks 70 prosent av mødrene å amme, mens andelen i Norge er 98-99 prosent.
- Mens tilbudet og veiledningen til ammende kvinner i USA kan variere veldig, er det norske helsevesenet lagt opp slik at alle skal tilbys hjelp og veiledning til ammingen før de skrives ut fra barselavdelingen, opplyser den norske legen Solveig Thorp Holmsen.
Hun mener den nye studien har relevans for norske forhold, selv om vi har et system der det offentlige skal sikre hjelp, veiledning og oppfølging.
- Det er de samme bekymringene som går igjen hos norske mødre, sier Holmsen til forskning.no.
Hun er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for amming ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet:
Annonse
Der driver hun blant annet rådgivning og undervisning av helsepersonell for å øke kompetanse og redusere problemer knyttet til morsmelk og amming.
Problematisk for mange
- Ammestart kan være problematisk for mange. Amming er noe som må læres og de aller fleste trenger litt hjelp og justering. Sykepleiere og leger trenger også ammeveiledning når de skal amme for første gang, sier Holmsen.
Hun peker på flere ting som viser et forbedringspotensial i ammeveiledningen til norsk helsetjeneste:
- Det finnes blant annet forskning som viser at kvinner bør få ammeopplæring allerede i svangerskapets i 2. trimester.
- De som går til jordmor vil få dette gjennom graviditeten, mens de som ikke gjør det er mer avhengig av den enkelte lege, sier hun.
For lite ressurser
Holmsen påpeker at god ammeveiledning de to første ukene etter fødsel er viktig for å forebygge problemer.
- Veiledning skjer først på barselavdelingen og så i regi av helsestasjonen når kvinnen er kommet hjem. Det er viktig at helsetjenetsen får nok ressurser til å gi denne nødvendige hjelpen, mener hun.
- Kvinnen bør observeres og få hjelp med god ammestilling slik at barnet får riktig sugetak og melken kommer.
Siden de fleste i dag skrives ut fra sykehuset innen 2-3 dager, altså før melken har kommet hos mange, kreves det at nettopp helsesøstre og jordmødre i kommunene tar mye av ammeveiledningen.
Annonse
- Det har de ofte ikke ressurser til med dagens bemannning. Det er heller ikke alle kommuner som tilbyr hjemmebesøk, eller rask nok oppfølging etter hjemreise fra barselavdeling, sier Holmsen.
For stort press?
- Legger helsepersonell et for stort press på nybakte mødre om å få til amming?
- Norske mødre ønsker å amme, fordi de vet at det er det beste for barnet og dem selv. Derfor vil noen føle det som et stort nederlag hvis de ikke får til ammingen.
- Rollen til helsepersonell er å gi mødrene god veiledning og oppfølging, slik at kvinnene kan mestre ammingen, eller avslutte ammingen på en god måte hvis problemene blir for store. De fleste norske mødre opplever ammeperioden positivt, ifølge Holmsen.
Hun mener også at mange nybakte mødre legger stort press på seg selv.
- De er villige til å gå gjennom ganske mye får å lykkes med ammingen. Jeg synes det er viktig at kvinnene vet at med god oppfølging, så kan de fleste amme. Sårhet og smerter kan unngås med riktig ammeteknikk.
- Ta kontakt med helsestasjon eller jordmor dersom du har vanskeligheter etter at du har kommet hjem fra sykehuset, oppfordrer legen.
Endringer kan være normalt
Holmsen framhever ellers at kvinner kan oppleve en del ting som skjer i kroppen rett etter fødselen som et problem - selv om det kan være helt normalt.
- Kvinnene trenger da tett oppfølging og riktig og god informasjon. Det hjelper også å ha blitt forberedt i løpet av graviditeten på det som skal komme.
Annonse
- Når råmelken i brystene rett etter fødselen erstattes av den vanlige morsmelken etter 2-3 dager, blir mange kvinners bryster hovne, varme og smertefulle. Noen kan føle seg syke, fordi melkevolumet øker kraftig.
- Mange vil tro at de har fått brystbetennelse, men for de aller fleste er dette en normal situasjon som vil gå over ved å få tømt brystet, sier Holmsen.
Anbefaler fullamming i seks måneder
Forskerne i den nye amerikanske studien har intervjuet kvinnene seks ganger. Første runde fant sted under graviditeten, og deretter tre, seks, 14, 30 og 60 dager etter fødselen.
I Norge anbefaler Helsedirektoratet at barnet fullammes de første seks månedene, og etter det gradvis introduseres for fast føde.
Samtidig kan det gjøres unntak, som ved for liten vektøkning eller når barnet virker sultent selv etter amming.
Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret, påpeker direktoatet.
Referanse:
Erin A. Wagner Breastfeeding Concerns at 3 and 7 Days Postpartum and Feeding Status at 2 Months Pediatrics. Publisert i nettutgaven 23. september, 2013 doi: 10.1542/peds.2013-0724 Sammendrag
