Mer mat skal hjelpe premature

Norsk forskning tyder på at bedre ernæring kan forhindre nevrologiske senskader hos for tidlig fødte barn.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fordøyelsesorganene hos premature barn er umodne, og barna må mates forsiktig med små, hyppige måltider.

– Barn som er født tre måneder for tidlig, går glipp av tilførsel av mange næringsstoffer som er spesielt viktige for utviklingen av hjernen og synsfunksjonen.

 – På sikt kan dette føre til ulike problemer knyttet til et dårlig fungerende sentralnervesystem, forklarer Christian Drevon som er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.

I 2008 publiserte Medisinsk fødselsregister en studie som omfattet vel 900 000 fødsler, og hvor barna hadde blitt fulgt fram til de var 19 år.

Resultatene viste at alvorlig premature barn oftere enn fulltermin barn slet med blant annet hyperaktivitet, dårlig lesefunksjon, sen taleutvikling og manglende konsentrasjonsevne, i tillegg til en betydelig overhyppighet av cerebral parese.

Skal følge 240 barn

Nå vil Drevon og hans forskergruppe finne ut om et kosthold med mer energigivende næringsstoffer kan føre til en bedre utvikling hos svært premature barn.

Han leder en studie finansiert av Forskningsrådets Program for klinisk forskning hvor 240 barn med en fødselsvekt på under 1500 gram skal rekrutteres de neste to årene.

Halvparten av barna vil følge de vanlige ernæringsrutinene, mens den andre halvparten får ekstra tilførsel av proteiner, fett og essensielle fettsyrer.

Kroppens innhold av næringsstoffer måles gjennom hele nyfødtperioden for å sikre at barna faktisk har nyttiggjort seg den ekstra næringen.

Morsmelk ikke nok

Fordøyelsesorganene hos premature barn er umodne, og barna må mates forsiktig med små, hyppige måltider. Matingen starter så tidlig som mulig etter fødselen, men barna får også ekstra ernæring intravenøst.

Etter hvert får de bare morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken.

Christian Drevon.

Selv om morsmelk er det beste næringsmidlet man kjenner til for spedbarn, gir det ikke nok energi til de premature barna. Derfor blir morsmelken beriket med ulike næringsstoffer.

Drevons hypotese er at barna likevel ikke får nok energi.

– Vi har sett at de premature barna har to knekker i vekstkurven, én når de er helt nyfødte og én like før de skrives ut av sykehuset rundt uke ni. Dette henger ofte sammen med for lav tilførsel av energi og proteiner og kan få irreversible følger, advarer han.

Viktig for hele verden

Barna som skal inkluderes i studien, rekrutteres ved Ullevål universitetssykehus, Rikshospitalet og Ahus.

Arild Rønnestad, seksjonssjef ved Nyfødtseksjonen ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, påpeker at det er utfordrende å følge opp de svært premature barna.

– De vokser for dårlig når de blir født, og enda dårligere når de reiser hjem fra sykehuset. Problemet er at vi ikke klarer å etterligne vekstforholdene barna skulle hatt i livmora, forklarer han.

Rolf Lindemann, professor ved intensivavdelingen for nyfødte og ansvarlig for gjennomføringen av studien ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, mener resultatene kan få stor betydning.

– Hvis denne studien viser at barna som får ekstra næring gjør det utviklingsmessig bedre, må vi endre rutinene og sikre kostholdet på en annen måte. Resultatene vil i så fall ikke være viktige bare for Norge, men for hele verden, påpeker han.

Skanner hjernen

En avgjørende utfordring er imidlertid å klare å teste effektene av ernæringsendringene raskt nok.

– Ideelt sett skulle vi hatt måleinstrumenter som gjorde det mulig å plukke opp effekter umiddelbart. Dermed ville vi også raskt kunne optimalisere betingelsene og hjelpe mange barn før det var for sent, forklarer Drevon.

Det er imidlertid vanskelig å gjøre nevropsykologiske tester på barna før de er fire-fem år gamle. En av løsningene forskningsgruppen vil teste ut, er hjerneskanning av barna ved hjelp av Magnetressonnans (MR) når de er rundt fem måneder gamle.

Bildene vil gi et inntrykk av hvor godt «isolert» med fett hjernens nervefibre er, noe som er avgjørende for hvor raskt nerveimpulsene går.

– Vi håper denne metoden vil gjøre det mulig å oppdage forskjeller avhengig av hvilken behandling barna får. I så fall vil vi ha et verktøy til å gjøre endringer og forbedre tilførselen av næringsstoffer når studien er over, sier Drevon.

Lenke:

Forskningsrådets program Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING)

Powered by Labrador CMS