Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når guttene spiller fotball på plenen, velger tenåringsjentene andre aktiviteter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Arkitektur, byplanlegging og design:
I denne artikkelserien ser vi nærmere på forskning på arkitektur, byplanlegging og design.
Vi tar blant annet for oss hvordan man kan bygge trehus i storbyer, hvordan klimanøytrale hus bygges, gamle arkitektoniske krangler om signalbygg og de pågående uenighetene om fjordbyen i Oslo.
God helse innebærer mer enn sunt kosthold og trening. Vi må også ha steder å utfolde oss.
Tap av grønne plasser kan true folkehelsen, og hindre oss i å være fysisk aktive, ifølge forskere fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
Økt tilflytting til byene gir stadig behov for nye boliger. Det blir mer folk på mindre plass, noe som ofte skjer bekostning av nettopp byparker og grøntarealer, påpeker forskerne.
Helena Nordh. (Foto: Privat)
Samtidig skaper frafall fra organisert idrett, og stadig flere unge med vektproblemer, store utfordringer med å øke aktivitetsnivået til dagens tenåringer.
Ikke bare store parker
- Parker i byene er viktigere for folkehelsen enn vi tror. Tidligere forskning viser at urbane grønne områder er viktige for fysisk aktivitet og psykisk helse, forteller landskapsarkitekt og forsker Helena Nordh ved UMB til forskning.no.
Hun står bak en ny artikkel i tidsskriftet Landscape research, sammen med UMBs nytilsatte rektor, professor Mari Sundli Tveit, og landskapsarkitekt Hedda Strand Gardsjord.
- Politikere og utbyggere må forstå at man kan ikke bygge ned grøntarealer, spise litt her og litt der slik at vi står igjen med noen få store parker.
- De små parkenes betydning er undervurdert. Vi trenger en kombinasjon av store og små, men først og fremst mange mindre grøntområder tett på der folk bor, sier Nordh.
Nærhet er svært viktig
Forskerne mener det er viktig å beskytte og bygge urbane parker som legger til rette for fysisk aktivitet for unge i hverdagen
Nå har de gått gjennom 32 studier om grøntarealer, fysisk aktivitet og barn og unge.
Særlig har de hatt sett på tenåringer, for å finne ut hva som gjør dem mer fysisk aktive.
Det viser seg at nærhet til parkene er svært viktig: at det kun er noen hundre meter til nærmeste grøntområde.
Nærhet kan bety avstanden hjemmefra til parken, men også andelen gressplener og grøntområder i nabolaget.
Grøntområder er utsatt
Annonse
Dagens parker er under press.
Fra 1996 til 2006 gikk grøntarealer tilsvarende 640 fotballbaner tapt i Oslo-området, skriver Nordh i annen studie, publisert i tidsskriftet Urban Forestry & Urban Greening.
Folk føler seg komfortable i parker med naturlige elementer, som mye gress og planter og blomster - ikke harde overflater som for eksempel steindekke, viser Nordh.
Byparker med mye gress og trær bidrar til å redusere stress, og gir økt velvære, ifølge Nordh.
Disse funnene står i kontrast til en ny og tydelig trend. Mange utbane parker utstyres med betongelementer, heller, steiner, og litt grønn pynt.
Mye av byplanleggingen går ut på å fortette. Da blir det flere boliger og folk på samme område.
Dette er en bærekraftig planlegging sett fra et klimaperspektiv, men fortettingen skjer ofte på bekosting av grøntarealer, mener Nordh.
Ballek, stier, trær skygge
Parker som inviterer til lek med ball - med gress som passer for fotball, er gunstig for å fremme fysisk aktivitet.
- Dette er utvilsomt et gode, men nok noe særlig gutter setter pris på. Forskning viser faktisk at tenåringsjenter blir sittende å se på guttene spille, sier Nordh.
Viktig er også stier og gangveier, trær, vann og muligheter for skygge, at parken stelles godt og holdes ren, og at den framstår som sikker.
Annonse
Forskerne mener at turveier og stier kan være særlig viktige for tenåringsjentenes aktivitet.
Jenter er dessuten mer opptatt av at parkene må være trygge enn guttene. Sikkerhet handler om belysning og grad av tetthet i vegetasjon.
Parkene er steder hvor det ikke koster noe å drive fysisk aktivet, derfor er de spesielt viktige for ungdom, mener forskerne.
Små effekter - eller vanskelige å måle
Likevel; Nordh medgir at det er ikke finnes forskning som helt tydelig påviser helseeffektene av parker.
- De strengt medisinske positive effektene kan være små eller vanskelige og måle, men det finnes studier fra Storbritannia som viser at folk som bor i områder med mye grøntområder har bedre fysisk helse
Forklaringen kan være at de grønne områdene gjør det lettere å være aktiv, noe som i sin tur gir bedre helse. Dette er støttet av flere andre studier.
- Så kan man jo spørre seg hva god helse er: fravær av sykdomsdiagnoser, eller like gjerne at man trives i boligområdet sitt og har det godt. Det psykiske er minst like viktig for helsetilstanden, avslutter Nordh.
Referanse:
H. S. Gardsjord, M. S. Tveit & H. Nordh. Promoting Youth’s Physical Activity through Park Design: Linking Theory and Practice in a Public Health Perspective.Landscape Research, 2013. DOI: 10.1080/01426397.2013.793764
