Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

De fattiges livsstilssykdom

Vi har lenge trodd at det er folk i den rike delen av verden som får diabetes. Men tre av fire diabetikere bor faktisk i lav- eller mellominntektsland.
11.9 2011 05:00


 

Det er en misforståelse at type 2 diabetes er den rike manns sykdom. 92 millioner tilfeller finnes i Kina og 50 millioner i India.

Midtøsten er likevel hardest rammet, hvor hele én av fem personer har diabetes.

I følge WHO skyldes 60 prosent av alle dødsfall kroniske sykdommer, med diabetes som hovedårsak. 80 prosent av disse dødsfallene skjer i lavinntektsland.

Dyr behandling

– Diabetes har blitt et utviklingsspørsmål, sier leder for det internasjonale diabetesforbundet (IDF), Jean-Claude Mbanya.

Mbanya forteller at behandling av en diabetespasient i Kamerun koster dobbelt så mye som en gjennomsnittlig årsinntekt. Det får derfor kritiske konsekvenser for familien når en av dem får diabetes.

IDF estimerer at 12 prosent av verdens helsekostnader gikk til å behandle diabetes i 2010.

Koblinger til andre utfordringer

Diabetes er i seg selv en stor global utfordring. Koblinger til andre sykdommer gjør utfordringen ekstra stor.

Personer med diabetes har tre ganger større sjanse for å få tuberkulose, og diabetes og malaria forekommer ofte samtidig i land med malariaepidemi.

– Det viser seg også at noen antiretrovirale medisiner som brukes for å behandle HIV og aids øker risikoen for å få diabetes. Det er derfor viktig å se forebygging og behandling av ulike sykdommer i sammenheng, sier Mbanya.

Økonomisk vekst gir livsstilsendringer

Forsker Julia Aneth Mbalilaki ved Universitetet i Oslo (UiO) har sett at diabetes økte i Tanzania fra 1998 til 2008. Hun oppdaget også flere tilfeller av diabetes i byen enn på landet.

– Noe av forklaringen er at økonomisk vekst fører til rask livsstilsendring. Flere får utdanning og flytter fra landsbygda for å få jobb. De får ofte mer stillesittende arbeid og er mindre fysisk aktive på fritiden, sammenlignet med folk på landsbygda.

– Tilgang til fet gatekjøkkenmat bidrar til endringer i kosthold. Disse endringene i livsstil fører til at midjemål øker og stadig flere får diabetes, sier Mbalilaki.

Tynne mennesker kan også få diabetes

Selv om overvekt er en risikofaktor for type 2 diabetes, viser nyere studier at også tynne mennesker kan ha stor risiko for å få sykdommen.

Stipendiat Bishwajit Bhowmik ved UiO kan fortelle at noen personer i Bangladesh med diabetes type 2 faktisk er enda tynnere enn normalt.

– Det ser ut til at asiater får diabetes med mindre overvekt enn i andre deler av verden. Samtidig får de alvorligere komplikasjoner og har større risiko for å dø av sykdommen.

– Denne kunnskapen synliggjør viktigheten av å finne ut hvordan diabetes kan forebygges effektivt i Asia, sier Bhowmik.

Den gode nyheten er at diabetes type 2 kan forebygges. Det er derfor viktig å finne frem til fremgangsmåter som gir resultater. Siden livsstilsendring er tett knyttet til kultur, kan det være forskjell på hvilke intervensjoner som fungerer bra ulike steder i verden.

Forebygging blant pakistanske innvandrerkvinner

Det viser seg at pakistanske kvinner har større risiko enn etniske nordmenn for å få type 2 diabetes.

Postdoktor Victoria Telle Hjellset har i en studie funnet ut at diabetes type 2 hos pakistanske innvandrerkvinner kan forebygges ved hjelp av en kulturelt tilpasset livsstilsendring.

198 pakistanske kvinner i Oslo deltok i det som anses som en anerkjent studie innen diabetesforebygging i EU. Det har ikke blitt utført tilsvarende studier på denne målgruppen tidligere.

Hjellset vektlegger at kvinnene skal få kunnskap om kjent fysiologi og blodsukkerregulering, slik at de kan ta bevisste valg og mestre hverdagen i Norge bedre.

– Denne tilnærmingen har gitt svært gode resultater, sier hun.

Bakgrunn:


Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO overrekker Jean-Claude Mbanya tittel som æresdoktor. (Foto: Francesco Saggio)

Universitetet i Oslo har valgt å hedre Mbanya med tittelen æresdoktor både for sin forskning og for innsatsen som leder av IDF. Det er første gang UiO tildeler en slik æresbevisning til en afrikaner.

Professor Mbanyas forskning fokuserer hovedsakelig på kulturelle diabetesrelaterte faktorer som ofte er unike for de afrikanske landene og samfunnene han studerer.

Forskningen hans har vært av stor betydning for verdens bevissthet rundt diabetes type 2 i Afrika; et kontinent der sykdommer som diabetes altfor ofte blir oversett.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Diabetes type 2

Langt de fleste med diabetes har type 2-diabetes. Sykdommen øker i forekomst med alderen slik at den er sjelden før 40-årsalder, mens om lag 10 % av alle over 70 år har den. I de senere år har også stadig flere barn og unge fått diagnosen type 2–diabetes.

Tidligere antok man at dette var en mildere form for diabetes enn type 1 – i dag vet vi at dette er galt. Type 2-diabetes sees ofte sammen med andre viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som høyt blodtrykk, høye nivåer av fettstoffer i blodet, økt tendens til blodpropp og fedme rundt buken. 

Sykdommen skyldes en kombinasjon av arv og endret livsstil. 

Kilde: Store norske leksikon

Diabetes type 1

Type 1-diabetes skyldes en fullstendig (eller nesten fullstendig) insulinmangel og kalles ofte insulinkrevende diabetes. Ubehandlet vil den føre til døden.

Tidligere brukte man navnet barne- og ungdomsdiabetes (eller juvenil diabetes), fordi sykdommen ofte opptrer i barnealderen eller rundt puberteten.

I dag vet vi imidlertid at også mange voksne får sykdommen. I aldersgruppen under 30 år får om lag 300 personer type 1-diabetes hvert år.

Årsaken til sykdommen er lite kjent, men det foreligger en arvelig disposisjon. 

Kilde: Store norske leksikon