Netthavn for spilleavhengige

Voksne spilleavhengige som behandles via internett, opplever økt livskvalitet og spiller mindre.
6.12 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det går fram av ny svensk studie fra Umeå universitet.

Resultatene viser en betydelig nedgang i symptomer på angst og depresjon, og merkbart mindre spilling blant deltakerne.

Konsekvensene av spilleavhengighet er som regel nettopp krafitg redusert livskvalitet, og ikke minst økonomiske problemer.

Man kan bli besatt av en trang til å spille, skaffe mer penger, og håpet om å vinne tilbake det tapte.

218 personer fullførte behandlingen; et internettbasert selvhjelpsprogram med terapistøtte. Kognitiv atferdsterapi, motiverende samtaler og telefonisk støtte inngikk i opplegget.

Samme tendens i norsk program

Studien har kartlagt effekter av behandlingen etter 36 måneder. De viktigste variablene man da undersøkte, var hvor ofte tidsbegrepet forsvant ved spilling, alkoholkonsum og om personene hadde gjeld.

Resultatene er presentert av professor Per Carlbring på konferansen Medicinska riksstämman i Gøteborg. De skal publiseres i løpet av 2011, ifølge det svenske universitetet.

I et liknende norsk behandlingstilbud ses flere av de samme tendensene som i den svenske studien.

Sosionom Magnus Eidem er prosjektleder for Fjernbasert behandling for spilleavhengige, et pionerarbeid her til lands da det ble startet i november 2007.

- Blant de vi behandler er det en markant nedgang i opplevd symptomtrykk for angst og depresjon. Selve spilleproblemet blir også mindre, sier Eidem til forskning.no

- Fortsatt tabubelagt

Så langt er 83 spillavhengige behandlet med det nettbaserte opplegget ved Sykehuset Innlandet.

- De fleste som fullfører dette tre måneder lange programmet, med ukentlig dialog og skriftlige oppgaver, får det bedre etterpå. Vi ser i hvert fall en helt klar positiv kortidseffekt, sier Eidem.

Man trenger ikke lenger legehenvisning for å delta, så terskelen er blitt enda lavere for delta:

- Mange gir tilbakemelding på at de har kontaktet oss, fordi de føler det er uaktuelt å gå via legen. Det er fortsatt tabu å snakke om spilleavhengighet, fortsetter Eidem.


(Illustrasjon: iStockphoto)

Online kasinospill

Eidem forteller at majoriteten av deltakerne i behandlingsprogrammet har online kasinospill som sitt hovedproblem.

- Dette er spilleautomater på nett hos internasjonale aktører, der man risikerer å spille vekk store summer på kort tid.

- At norske myndigheter har forbudt bruk av norske kredittkort hos utenlandske spillselskaper, synes ikke å ha noen stor effekt på personer med et spilleproblem, sier Eidem.

- De som vil klarer å finne lovlige måter å omgå dette på, og spillselskapene informerer villig vekk om mulighetene, påpeker han.

10 000 - eller én million

Det kan variere kraftig hvor mye de som behandles spiller bort.

- Å si noen generelt om dette er vanskelig, to spiller kan være vidt forskjellige. For noen kan 10 000 kroner være mye, for andre virker én million helt greit å satse, sier Eidem.


 

Han opplyser at nettpoker kommer på plassen bak online kasinospill, men at pokeren er betydelig mindre utbredt som hovedproblem.

62.000 voksne i Norge har på ett eller annet tidspunkt i livet hatt et problemfylt forhold til pengespill, ifølge en SINTEF-undersøkelse fra 2007.

På tidspunktet for undersøkelsen meldte rundt 25 000 at de slet med pengespillproblemer.

Spill og alkohol

Forskerne fra Umeå har ikke klart å se målbare forskjeller i utfall hos deltakere for ulike typer spill.

Det de har sett, er at høyt alkoholinntak når man går i gang med en slik behandling, halverer mulighetene for at behandlingen blir vellykket, opplyses det i en pressemeldning.

Hvis man derimot har satt seg i gjeld, og har oversikt over hvor mye man spiller, øker sjansene for et godt resultat.

Les mer: 

Sykehuset Innlandet: Fjernbasert behandling for spilleavhengige

KoRus-Øst: Pengespill

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse