Mange eldre er offer for tidligere tiders ”rødblyantspedagogikk”. Gjennom skrivekurs kan de finne fram til sin verbale kreativitet og få ordet i sin makt.
Gjennom kreativ skriving kan eldre mennesker bruke hele sin livserfaring og bringe den videre til nye generasjoner.
Men, eldre menneskers behov for kreativ stimulering er ikke det mest toneangivende aspektet ved dagens eldreomsorg, der fysiske behov kommer i forgrunnen.
Eldre har imidlertid, i likhet med alle andre, behov for å lære nye ting og utvikle seg.
Rødblyantens forbannelse
Gjennom skrivekurs kan de eldres verbale kreativitet bli forløst. Mange av dem som i skoletiden var offer for skolens ”rødblyantspedagogikk”, finner fornyet skrivelyst på slike kurs.
Formidlingsbehovet ligger latent, og mange kan med den rette pedagogikken få ordet i sin makt, selv om de ikke har skrevet noe tidligere i livet.
- Skrivekursene fører med seg en oppvåkning og fornyet tro på egne evner, sier førsteamanuensis Ragna Ådlandsvik ved Institutt for utdanning og helse ved UiB.
I løpet av de siste ti årene har hun sammen med førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes ved Betanien diakonale høgskole og pedagogen Odd Sætre erfart hvilken forløsende virkning disse kursene har.
Gammel og kreativ?
Men er vi like kreative hele livet i gjennom, eller går det nedover med oss? Eller kan det være at når vi blir eldre kan vi dra nytte av all vår livserfaring - og alle våre sanseopplevelser gjennom ulike livsfaser – slik at vi blir mer kreative enn noen annen aldersgruppe?
Ifølge Oddgeir Synnes kan eldre være mer kreative enn yngre generasjoner.
I videoen under kan du møte noen av dem som har deltatt på skrivekurs. (Filmen er laget av Univisjon ved Universitetet i Bergen.)
