Dårlige tenner truer selvfølelsen

Hjemløse kobler tannhelse til verdighet, og føler at de vokser som mennesker etter tannpleie, viser ny doktoravhandling. Snart skal regjeringen her i landet legge frem en tannhelsereform.
9.3 2007 05:00

- De hjemløse knytter den orale helsen til følelser som menneskelig verdighet. Hvis tannpleie gjøres mer tilgjengelig, kan dette bli en viktig link mellom hjemløshet og et tålelig liv, sier tannlege Patricia De Palma.

Hun står bak avhandlingen fra Karolinska Institutet i Sverige.

Dårlig tannhelse er et vanlig medisinsk problem blant hjemløse. I tillegg er det blitt et sosialt stigma som signaliserer fattigdom.

Verken tenner eller tannbørste

Avhandlingens gjennomgang av de hjemløses tannhelse er rett og slett nedslående lesning.

De 147 hjemløse som ble undersøkt hadde bare 18 tenner i snitt, noe som er åtte tenner færre enn for “Medelsvensson”, en gjennomsnittlig svenske.

Sju av ti eide ikke tannbørste. Tennene var ofte i så elendig forfatning at de må fjernes. Mange hadde dessuten store problemer med å tygge, og dermed få i seg mat.

De Palma har brukt dybdeintervjuer for å undersøke hvilke tanker de hjemløse gjorde seg om tannpleie og tannhelse. Intervjuene fant sted både før og etter at de hadde vært gjennom en tannlegebehandling.

- Følte seg amputerte

Det viste seg at tannpleie kan gjøre litt mer enn bare å fikse tennene.

- Mange av de hjemløse som hadde mistet tenner, fortalte at dette endret synet de hadde på seg selv. De følte seg amputerte, men etter tannbehandlingen følte de at de hadde vokst som mennesker, og at de var litt mer normale, forteller Patricia De Palma til Karolinska Institutets nettside.

Selv om alle i Sverige har rett til tannpleie, mener De Palma at hjemløse i praksis er utelatt fra denne.

- Vi har verdens beste tannhelsetjeneste i Sverige, men bare for dem som kan betale. Det er ikke akseptabelt. Sykeforsikringene og tannpleieforsikringen må samordnes slik at ingen faller mellom to stoler, mener hun.

Vil ha endringer i Norge

Dårlig tannhelse og hva slags behandling utsatte og svake grupper skal få, er en problemstilling som i høy grad også gjelder for norske forhold.

Tidligere denne uken skrev Aftenposten at Den norske tannlegeforening har bedt om flere endringer i lovverket, i forbindelse med tannreform-arbeidet som Stoltenberg-regjeringen varsler.

President Gunnar Lyngstad og visepresident i foreningen Inger-Lise S. Mathiesen mener de som trenger det mest, må få gratis behandling hos tannlege.

- De som trenger det mest, kan være folk med dårlig betalingsevne, folk som er midt oppe i en livskrise fordi de har mistet jobben, folk på sosialhjelp, rusmisbrukere og personer med psykiske problemer, sa Lyngstad til avisen, melder NTB.

Hjemløse ble ikke nevnt spesielt her, men man kan neppe bestride at de er blant gruppene som har dårlig betalingsevne, og en tannhelse så dårlig at den vil kreve akutt og trolig omfattende behandling.

Referanse:

Patricia de Palma. Oral health among a group of homeless individuals from dental professional’s and patient’s perspective. Doktoravhandling, Karolinska Institutet, Sverige.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

– Tidlig overnattingssamvær bidrar til regelmessig kontakt mellom far og barn, noe som er bra for barns utvikling, sier professor Frode Thuen.