Saken er produsert og finansiert av Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet - Les mer

Tveegget kreftsverd

Acetylsalisylsyre, som finnes i de vanlige smertestillende tablettene, kan redusere kreftdødelighet, men øker blødningsfare.
14.12 2013 05:00

Bruk av acetylsalisylsyre i kreftforebygging kan redusere både forekomsten og dødeligheten av kreft.

Men fordelene er på bekostning av en klar økning i alvorlige blødninger. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

Det har lenge vært diskutert om acetylsalisylsyre (ASA) kan brukes i forebygging av kreft.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Kunnskapssenteret oppsummert forskning om bruk av acetylsalisylsyre som mulig primærforebygging av kreft hos personer som ikke har hatt kreft tidligere, og for de som ikke har økt kreftrisiko.

Alvorlige bivirkninger

Studiene som er inkludert i rapporten har primært undersøkt effekten av acetylsalisylsyre i forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Deretter har man analysert studiene på nytt med tanke på kreftforekomst og dødelighet.

- Tallene for kreftdødelighet og dødelighet uansett årsak, er bedre dokumentert i disse studiene enn tallene for forekomsten av kreft, sier forsker Tove Ringerike ved Kunnskapssenteret.

Den mulige positive effekten av acetylsalisylsyre kommer ikke uten alvorlige bivirkninger.

- Ettersom acetylsalisylsyre har en blodfortynnende effekt er det kanskje ikke overraskende at oppsummeringen av forskningen viser en klar økning i alvorlige blødninger assosiert med bruk av dette legemiddelet, sier Ringerike.

Hva er acetylsalisylsyre?

Acetylsalisylsyre har febernedsettende, smertestillende og betennelseshemmende egenskaper og hindrer dannelse av blodpropp. Legemiddelet finnes i ulike doser og ulike legemiddelformer.

Det er kjent under merkenavn som Aspirin, Albyl-E, Dispril, Globoid og Acetylsalisylsyre. Lave doser av acetylsalisylsyre blir brukt til forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Referanse:

Ringerike m.fl: Acetylsalicylic acid (ASA) in prevention of cancer, rapport fra Kunnskapssenteret 18–2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse