Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Cøliaki er mer utbredt enn antatt

Ny forskning viser at langt flere nordmenn lider av sykdommen cøliaki (en sterk form for matallergi) enn man har trodd. Årsaken til sykdommen er fremdeles ukjent. Norske forskere står sentralt i arbeidet med å løse den medisinske gåten.
5.4 2002 23:58

Cøliaki er en type matallergi som blir utløst av gluten. Gluten er proteiner (byggesteiner) i hvete, rug og bygg. Når en person med cøliaki får mat som inneholder gluten, setter kroppen ved en feil i gang immunforsvaret i tarmen. Resultatet er en kronisk betennelse i tynntarmen. Den eneste måten å holde sykdommen i sjakk, er å spise mat uten gluten.

Utbredt sykdom

Forskerne har tidligere trodd at 1 av 1000 nordmenn lider av sykdommen. Nå viser forskningen at langt flere er utsatt.

- Cøliaki er mye mer utbredt enn vi har trodd. Det er professor Ludvig M. Sollid som sier dette. Sollid leder en forskergruppe på 13 personer ved Immunologisk avdeling ved Rikshospitalet.

- Studier i andre europeiske land tyder på at frekvensen er så hyppig som 1 av 300. Det vil si at vi kan ha mellom 10 og 12 000 mennesker med sykdommen i Norge. Tester av blodgivere fra en norsk blodbank støtter disse tallene.

Arvelig

Allerede i år 200 f.Kr. ble det skrevet om mennesker som fikk mageproblemer av brød. For mer enn 100 år siden ble cøliaki beskrevet medisinsk. Arvelig disposisjon til cøliaki står sentralt i forskningen i dag.

En viktig oppdagelse har vært å finne ut hvordan sykdommen er knyttet til molekylet HLA-DQ2. Nesten alle med cøliaki har gener som koder for dette molekylet. Samtidig har denne oppdagelsen bare tatt forskerne ett steg videre; disse genene er så vanlige at de finnes hos en femtedel av befolkningen. Det er altså nødvendig med genene som koder for HLA-DQ2 for å utvikle cøliaki, men ikke tilstrekkelig.

Mye av forskningen konsentrerer seg derfor med å lete etter andre gener som er involvert. Noe som ikke bare er lett: De andre genene som spiller inn, ser ut til å variere fra person til person.

- Det er som å lete etter nåla i høystakken, der hvert gen representerer nåla, forklarer professor Sollid.

Feilprogrammering

HLA-DQ2 er ett av en rekke HLA-gener. Funksjonen til HLA-molekylene er å presentere korte biter av proteiner til T-celler. T-cellene programmerer immunforsvaret vårt. Når T-cellen gjenkjenner et protein, for eksempel fra et meslingevirus, varsler den resten av soldatene i immunforsvaret om faren og dirigerer deretter angrepet mot meslingeviruset. Hos dem som har cøliaki, setter T-cellene i gang et liknende motangrep når de gjenkjenner glutenproteiner som blir presentert av HLA-DQ2-molekylene. Cøliakeren er altså offer for en slags feilprogrammering i sitt eget immunforsvar.

Krigføringen mot glutenproteinene fører til en kronisk betennelse i tynntarmen som ødelegger tarmtottene. Uten tarmtotter mister tarmen evnen til å suge opp næringsstoffer. Resultatet kan bli vekttap, mangel på jern og vitaminer, i tillegg til en rekke andre sykdommer. Pasienter som går lenge med ubehandlet cøliaki er for eksempel svært utsatt for benskjørhet (osteoporose).

Håp

Arbeidet med å finne fram til genene som “samarbeider” med HLA-DQ2 er godt i gang, og forskerne har sågar gener de mistenker. Forskerteamet ved Rikshospitalet deltar i et forskningssamarbeid med forskere fra hele Europa. Med 15 års forskning bak seg, har de norske forskerne mye å bidra med.

Forskningen gir også håp for andre med immunsykdommer. Cøliaki-forskningen egner seg godt som modell for en rekke andre sykdommer der immunsystemet går til angrep på egen kropp, for eksempel diabetes type 1, Bechterevs sykdom og multippel sklerose (MS).

- Fordelen ved cøliaki, er at man kan ta vevsprøver fra de betente områdene, avslutter professor Ludvig M. Sollid.

- Og når vi forstår hvordan cøliaki oppstår, vil det kanskje gi oss nye ledetråder i forhold til de andre immunsykdommene.

Cøliaki-forskningen støttes med nærmere 3 millioner kroner i en treårsperiode fra Norges forskningsråd.

Symptomene er ofte jernmangel, slapphet (asteni), magesmerter og benskjørhet (osteoporose). Mange pasienter går lenge uten diagnose fordi sykdommen har mange og utydelige symptomer.

Det er helt nylig kommet gode og enkle blodtester som kan brukes ved mistanke om cøliaki. Ved disse testene påviser antistoffer mot transglutaminase. Antistoffene finnes nesten utelukkende hos mennesker som ikke er behandlet for cøliaki. For sikkert å stille diagnosen skal imidlertid en slik blodprøve kombineres med en vevsprøve fra den betente tynntarmen.

Gluten er proteiner (byggesteiner) som finnes i hvete. Liknende proteiner finnes i rug og bygg. Gluten er et godt bindemiddel og gjør hvetemel egnet til å bake med. Proteinene fungerer som et lager som gir kornsortene næring til å kunne spire.

Listen er lang over produktene som inneholder gluten, for eksempel: brød, boller, vafler, kjeks og kaker, pølser, kjøttkaker og karbonader, iskrem, sjokolader, fiskeprodukter og supper. En rekke typer sukkertøy og snacks inneholder også gluten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse