Sunne kostvaner krysser britisk klasseskille

Skottene spiser stadig sunnere. De nye kostvanene sprer seg også på tvers av klasseskillet, sier den skotske selvstyreregjeringens ansvarlige for mat- og helsespørsmål Gillian Kynoch.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Spørsmålet om gal eller riktig mat har tradisjonelt også vært et klassespørsmål i Storbritannia. For den riktige maten har som oftest vært dyrere enn den gale, og mens folk på landsbygda har fortsatt å spise fett og usunt, har byfolket spist seg sunnere og friskere.

Men i de senere år er helsekost og annen sunn mat blitt så populært at prisene har gått betydelig ned. Dermed er friske grønnsaker og magert kjøtt tilgjengelige også for dem som før har vært mest vant til å spise pølser og chips.

Ring og spis

Kynoch og hennes kolleger fant ut at de måtte finne nye kanaler for informasjon om mat og ernæringsspørsmål, slik at opplysningene kunne nå ut til flest mulig. Løsningen ble en direkte telefonlinje, som ble opprettet ved årsskiftet og siden er blitt en stor suksess.

Inntil nå har telefonrådgiverne besvart mer enn 17 000 oppringninger, sendt ut 25 000 informasjonspakker og registrert 76 000 treff på sin nettside. Det mest forbløffende er kanskje at det er de minst ressurssterke som ber om råd.

Det er kommet mer enn halvannen gang så mange oppringninger og nettbesøk som ventet fra såkalte council estates, det vil si boområder som domineres av kommunalt eide leiligheter. For folk i noe mer bedrestilte boforhold er tallet 20 prosent høyere enn ventet.

Rike vil vite

Den rikeste delen av Skottlands befolkning, folk i godt lønnet arbeid og bosatt i større og mindre byer, er de flittigste til å ringe eller logge seg inn på nettstedet: De har oppsøkt rådgivningstjenesten i et antall som ligger hele 70 prosent over det forventede.

- Nå står vi overfor en ny utfordring. Vi må sørge for at disse menneskene bruker rådene og hjelpen de har fått, og sørger for at de selv og deres familier legger om kostholdet i riktig retning, sier prosjektsjef Cathy Higginson i det skotske helsevesenet.

Her er det trolig mannfolkene som blir den bokstavelig talt tyngste jobben. For mens skotske kvinner i alle inntektsgrupper viser vilje og evne til å endre matvanene, står det atskillig verre til med deres menn.

(NTB)

Powered by Labrador CMS