Frihet demper grønn vegring

Problemer med å få seksåringen til å elske brokkoli, selv om du har laget tidenes mest innbydende tallerken?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Ill.foto: Colourbox.no)

Nye resultater fra spanske forskere framstår egentlig ganske logiske. Men sannsynligvis er de også lette å glemme for småbarnsforeldre i hverdagen:

Unger opplever bokstavelig talt bitterhet i møte med brokkoli og en del andre grønnsaker.

La de små få valgmuligheter i den hjemlige grønnsaksavdelingen, hvis du vil oppnå at de øker inntaket.

Barn som selv får plukke ut grønnsakene de liker best til måltider, øker forbruket med opp til 80 prosent, ifølge resultatene til forskere fra University of Granda.
 

150 barn fra fire skoler har medvirket i studien. Nå er noen av resultatene publisert i tidsskriftet Brain Research Bulletin.

Barna som fikk velge selv, til for eksempel lunsj, spiste 20 gram mer grønnsaker. 

I snitt var inntaket deres 40 gram daglig i perioden fra lunsj til middag, ifølge en pressemelding fra universitetet.

Følsomme for det bitre

Barns følsomhet for bitre nyanser kan være en av grunnene til at de får vegring for grønnsaker, påpeker forskerne. En annen er kanskje foreldre som maser og maser?

I hvert fall: Brokkolien kan vise til så mange positive effekter på menneskekroppen den bare vil. Den vil neppe noen gang bli alle barns favoritt.
 

Problemet er at denne grønnsaken, og flere andre, inneholder en god del kalsium - som jo er viktig for blant annet skjelettet og tennene.

Men; hva angår smak, så bidrar dette næringsstoffet til nyanser av bitterhet, noe som også er tilfelle med for eksempel spinat, kål og løk.

Samtidig inneholder grønnsaker svovelholdige molekyler (glukosinolater), som også trekker i samme retning.

Små munner liker generelt bitterhet dårlig, sammenlignet med det søte. For sistnevnte kan som kjent begeistringen knapt styres…

Ta en gulrot - eller nordens appelsin

Så en litt søtere vei inn i grønnsakenes verden virker som en grei løsning, og vil kanskje bane vei for brokkoli og andre mer bitre kolleger etter hvert? 
 

For eksempel går det an å satse gulrota, som på gode dager er ganske så søt.

Tomater kan også være ganske sødmefylte, og en frisk paprika vil fort gå ned på høykant.

Eller hva med nordens appelsin, som kålrota omtales som hos Opplysningskontortet for frukt og grønt. ”Kålroten er like god rå som kokt, velegnet som råkost.”, skriver det opplysende kontoret.

Hører dere dette unger, eller koker budskapet vekk i en viss grønnsak?

Referanse: 

Studien skal publiseres i neste utgave av Brain Research Bulletin.

Powered by Labrador CMS