Trafikkbråk gir hjertetrøbbel

Evig brum og sus fra trafikken er ikke bare irriterende. Det kan også føre til høyt blodtrykk, mener svenske forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Dumpe trailerbrøl og pulserende svisj-svisj fra en strøm av passerende biler er hverdagslyder for mange som lever i byer eller i nærheten av viktige trafikkårer. Vi tenker kanskje ikke engang over det.

Men nå tyder altså ny forskning på at bråket fra bilene kan ha betydning for helsa.

- Det å bli utsatt for trafikkstøy med over 60 desibel var forbundet med høyt blodtrykk hos de unge voksne og middelaldrende, sier Theo Bodin fra Universitetssjukhuset i Lund ifølge ei pressemelding.

Og høyt blodtrykk er igjen en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag, understreker forskeren.

Tusenvis av skåninger

Bodin og kollegaene fra Universitetssjukhuset i Lund brukte resultatene fra en stor folkehelseundersøkelse til å lete etter sammenhenger mellom bråk og helse.

I studien hadde 24 238 skåninger mellom 18 og 80 år svart på en rekke spørsmål om helsa og livsstilen sin. Ett av spørsmålene var om deltagerne hadde høyt blodtrykk.

I tillegg brukte forskerne et geografisk informasjonssystem (GIS) til å finne ut hvor mye trafikkbråk det var på stedene der menneskene i undersøkelsen bodde.

Og resultatene viste altså at folk som levde med daglig trafikkbråk på over 60 desibel – omtrent lydnivået av en vanlig samtale – oftere rapporterte om høyt blodtrykk.

Dette gjaldt spesielt for unge voksne og middelaldrende mennesker, mens støyen ikke så ut til å ha noen særlig effekt på de over 60.

Bråket har skylda

Men er det bråket som lager trøblet?

Man kan jo for eksempel lure på om mennesker som bor ved trafikkerte veier av en eller annen grunn også har en hjertefiendtlig livsstil.

Men slik ser det ikke ut til å være, mener forskerne.

Sammenhengen mellom bråk og blodtrykk ser ut til å gjelde, selv etter at både kjønn, vekt, alkoholinntak, trening, utdanning, røyking og økonomisk og sosial status er tatt med i beregninga. Det ser heller ikke ut til at faktorer som søvnproblemer eller dårlig økonomi har noe å si.

Hvorfor bråket ikke ser ut til å ha noen effekt på eldre mennesker, er imidlertid et større mysterium.

- Effekten av støy blir kanskje mindre viktig, eller vanskeligere å oppdage, i forhold til andre risikofaktorer som kommer med høyere alder, lurer Bodin.

- Eller så kan det være at irritasjonen over støy varierer med alderen.

Eller kanskje man – på meget uvitenskapelig vis – kan spekulere på om det faktisk finnes visse fordeler ved å bli en smule døvhørt på sine gamle dager?

Referanse:

T. Bodin, M. Albin, J. Ardo, E. Stroh, P-O. Ostergren & J. Bjork, Road traffic noise and hypertension: results from a cross-sectional public health survey in southern Sweden, Environmental Health

Lenke:

BioMed Central: Environmental Health
 

Powered by Labrador CMS