En ny studie på mus hinter om at sollys kan forebygge hjertesykdom. Men for mye sol er skadelig.

Sollys kan hjelpe mot hjertesykdom

Studier på mus antyder at UVB-lys påvirker immunsystemet, og kan redusere risikoen for hjertesykdom.

11.1 2017 04:00

De fleste av oss har fått med oss at risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag synker hvis vi slutter å røyke eller senker blodtrykket.

Men kanskje har vi oversett en viktig forebyggende faktor.

Sollys.

En nylig publisert studie på mus viser at UVB-stråling på huden regulerer aktiviteten til immunceller i kroppen, og dermed demper den karakteristiske betennelsen som gir farlige avleiringer i blodårene.

Mus som ble behandlet med UV-stråling, fikk mindre åreforkalkning og færre hjerteproblemer enn normalt, skrev forsker Naoto Sasaki og kollegaene nylig i forskningstidsskriftet Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology.

Nå spekulerer de på om lysterapi kan bli en ny metode for behandling og forebygging av hjertesykdom.

Mest hjertesykdom i nord

– Dette er ikke overraskende, kommenterer forsker Asta Juzeniene ved Oslo Universitetssykehus, som selv jobber med helseeffektene av sollys.

Hun understreker at resultatene er interessante. Men oppdagelsen har kanskje ligget i kortene en stund.

Tidligere forskning har for eksempel vist at risikoen for hjertesykdom er høyere i land langt nord i Europa enn i landene i sør. Den samme tendensen er også funnet innenfor samme land.

Selv om dette trolig skyldes flere ulike faktorer, har mange mistenkt at sola spiller en rolle. 

­– Mange tenkte i utgangspunktet at det skyldes D-vitamin, sier Juzeniene.

Dette vitaminet dannes i huden når den utsettes for UV-stråling. Derfor er det gjort flere studier hvor forskere prøvde å gi D-vitamintilskudd for å se om dette reduserer risikoen for hjertesykdom.

– Men resultatene har ikke vært positive. Det må være noe mer enn D-vitamin, sier Juzeniene.

Og denne studien tilbyr nettopp en annen forklaring som likevel er knyttet til ulik soleksponering i sør og nord, nemlig at UVB-lys direkte påvirker immunsystemet.

Behandling er langt fram i tid

Sasaki og co antyder at det kanskje kan bli mulig å behandle og forebygge hjertesykdom ved å påvirke hudens immunforsvar med UV-lys.

­Men det ligger i så fall langt fram i tid. Kanskje flere tiår, sier Juzeniene ved OUS.

For foreløpig er det veldig mye vi ikke vet.

Studien er for det første gjort på mus. Selv om det er mange likheter mellom mus og mennesker, kan vi ikke vite om lys har den samme virkning på oss.

– Dette er først og fremst grunnforskning på de biologiske mekanismene, sier Juzeniene.

Studien viser at lyset har en effekt og forteller noe om hvilke celler i huden som ser ut til å påvirkes av UV-strålene. Men den sier mindre om hvor stor effekten er og hva som er optimale doser.

For UV-lys kan også være farlig. Norge ligger i verdenstoppen for antall tilfeller av hudkreft, og forekomsten har økt betydelig i de senere åra. Soleksponering er en av faktorene som øker risikoen for kreft i huden.

Foreløpig kan vi si lite om hvor mye sol hver enkelt av oss tåler og trenger, sier Juzeniene. Men hun kan likevel gi følgende råd:

– Om sommeren har alle godt av femten minutter med sol på hele kroppen hver dag. Det er bare sunt.

Referanse:

Naoto Sasaki m. fl., UVB Exposure Prevents Atherosclerosis by Regulating Immunoinflammatory Responses, Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology, oktober 2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Svak strøm på hjernen hjelper folk med å trene seg opp etter en blodpropp eller en blødning i hjernen, viser ny forskning. Forskere er uenige om det skal med i behandlingen.

Vi vet det funker for mus og mark. Nå peker ny forskning mot at også mennesket virkelig kan forlenge livet ved å leve på sultekost.