Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Nye faresignaler før hjerteinfarkt

Nye metoder kan gjøre det lettere å slå fast om man står i fare for å utvikle hjerteinfarkt, viser ny doktorgradstudie.
27.11 2009 05:00

BNP (B-type natriuretisk peptid) og PTX3 (pentraxin 3) er såkalte hjertemarkører, eller proteiner i blodet.

Forhøyede nivåer av disse i blodet kan, ifølge ny studie, være med på å bestemme om en person som har brystsmerter vil kunne utvikle et hjerteinfarkt senere i forløpet.

- Resultatene har vist en klar sammenheng mellom forhøyet nivå av BNP og PTX3 målt i blod umiddelbart etter innleggelse for brystsmerter, og risikoen for utvikling av fremtidige hjerterelaterte hendelser, forklarer overlege Trygve Brügger-Andersen.

Han disputerer denne uken for doktorgraden ved Universitet i Bergen. I avhandlingen tar han for seg noen nye metoder å oppdage hjerteinfarkt på.

Gjennom analyse av blodprøver på 300 pasienter som var innlagt med hjerteinfarkt i perioden 1995-96 og 871 pasienter i perioden 2002-2003, som var innlagt med akutte brystsmerter, kom legen frem til nye funn.

Sendt hjem

- Mange blir sendt hjem fra sykehus med brystsmerter, for så senere å komme tilbake med hjerteinfarkt. Gjennom å måle nivået av BNP og PTX3 kunne man ha med større sikkerhet ha slått fast om man sto i fare for å utvikle hjerteinfarkt, forteller Brügger-Andersen.

I dag brukes hjertemarkøren troponin i forbindelse med diagnose av mulig fare for hjerteinfarkt. Økte nivåer av troponin er vanligvis ensbetydende med akutt infarkt eller truende infarkt.

Men Brügger-Andersen, som i dag arbeider ved kardiologisk seksjon ved Stavanger universitetssykehus, understreker at testing av flere markører vil kunne gi et grundigere innblikk i sykdomsforløp og prosess hos hjertepasienter.

- Samtidig er det diskusjon om hvilke markører det er nyttig å identifisere. Om jeg skal være ærlig, tror jeg det er mest nærliggende å tro at BNP vil være den markør som vil bli brukt i diagnose nå fremover.

- Denne verdien kan man fastslå i løpet av noen timers analyse av en blodprøve, sier han videre.

Brügger-Andersen understreker at målinger av hjertemarkører kommer i tillegg til de vanlige risikofaktorene, som høyt kolesterolnivå, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og røyking når det gjelder å kartlegge om det er fare for hjerteinfarkt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Nord universitet

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Politihøgskolen

Forskere ville finne ut hva som skjer når politistudenter bruker kamerabriller under øvelser der det blir avfyrt skudd.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Det viser seg at Svartedauden skyldes raske klimaendringer i Sentral-Asia. – Det er god grunn til å tro at også andre sykdommer kan få ny utbredelse på grunn av klimaendringer, sier forsker.

Østlandsforskning

Kvinner i Forsvaret bruker ulike strategier for å føle seg verdsatt, viser ny forskning. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Journalistikken utvikler seg så raskt at medieforskerne nesten ikke klarer å holde tritt. Men det finnes fortsatt interessante forskjeller mellom nett og papir, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

 

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Høstjakta er i gang. De aller fleste norske jegere vil skyte med blyammunisjon. Til tross for at nesten all forskning viser at bly er skadelig for helse og miljø.