Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Bergen

Nye faresignaler før hjerteinfarkt

Nye metoder kan gjøre det lettere å slå fast om man står i fare for å utvikle hjerteinfarkt, viser ny doktorgradstudie.
27.11 2009 05:00

BNP (B-type natriuretisk peptid) og PTX3 (pentraxin 3) er såkalte hjertemarkører, eller proteiner i blodet.

Forhøyede nivåer av disse i blodet kan, ifølge ny studie, være med på å bestemme om en person som har brystsmerter vil kunne utvikle et hjerteinfarkt senere i forløpet.

- Resultatene har vist en klar sammenheng mellom forhøyet nivå av BNP og PTX3 målt i blod umiddelbart etter innleggelse for brystsmerter, og risikoen for utvikling av fremtidige hjerterelaterte hendelser, forklarer overlege Trygve Brügger-Andersen.

Han disputerer denne uken for doktorgraden ved Universitet i Bergen. I avhandlingen tar han for seg noen nye metoder å oppdage hjerteinfarkt på.

Gjennom analyse av blodprøver på 300 pasienter som var innlagt med hjerteinfarkt i perioden 1995-96 og 871 pasienter i perioden 2002-2003, som var innlagt med akutte brystsmerter, kom legen frem til nye funn.

Sendt hjem

- Mange blir sendt hjem fra sykehus med brystsmerter, for så senere å komme tilbake med hjerteinfarkt. Gjennom å måle nivået av BNP og PTX3 kunne man ha med større sikkerhet ha slått fast om man sto i fare for å utvikle hjerteinfarkt, forteller Brügger-Andersen.

I dag brukes hjertemarkøren troponin i forbindelse med diagnose av mulig fare for hjerteinfarkt. Økte nivåer av troponin er vanligvis ensbetydende med akutt infarkt eller truende infarkt.

Men Brügger-Andersen, som i dag arbeider ved kardiologisk seksjon ved Stavanger universitetssykehus, understreker at testing av flere markører vil kunne gi et grundigere innblikk i sykdomsforløp og prosess hos hjertepasienter.

- Samtidig er det diskusjon om hvilke markører det er nyttig å identifisere. Om jeg skal være ærlig, tror jeg det er mest nærliggende å tro at BNP vil være den markør som vil bli brukt i diagnose nå fremover.

- Denne verdien kan man fastslå i løpet av noen timers analyse av en blodprøve, sier han videre.

Brügger-Andersen understreker at målinger av hjertemarkører kommer i tillegg til de vanlige risikofaktorene, som høyt kolesterolnivå, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og røyking når det gjelder å kartlegge om det er fare for hjerteinfarkt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fremtidens foreldre er på farten, om mulig enda mer enn de er idag, og vil skjøtte sin foreldregjerning som et holografisk bilde på en flatskjerm i husets kommandosentral. Om 50 år vil vi sikkert le av denne visjonen, men idag planlegger Telenor og prosjektleder Arnfinn Nyseth vårt fremtidshus ut fra ideer som disse.
Australske forskere har utviklet et apparat som de håper kan redde mange mennesker fra å dø av hudkreft.

I 2004 fikk 2000 norske ettåringer allergimedisin før leggetid. De siste ti årene har bruken gått dramatisk ned blant ett- og toåringer, viser ny studie.

Sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter har ikke nok kompetanse, viser en kartlegging blant ansatte i eldreomsorgen. Det kan føre til at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha, sier forsker.