Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Bergen

Nye faresignaler før hjerteinfarkt

Nye metoder kan gjøre det lettere å slå fast om man står i fare for å utvikle hjerteinfarkt, viser ny doktorgradstudie.
27.11 2009 05:00

BNP (B-type natriuretisk peptid) og PTX3 (pentraxin 3) er såkalte hjertemarkører, eller proteiner i blodet.

Forhøyede nivåer av disse i blodet kan, ifølge ny studie, være med på å bestemme om en person som har brystsmerter vil kunne utvikle et hjerteinfarkt senere i forløpet.

- Resultatene har vist en klar sammenheng mellom forhøyet nivå av BNP og PTX3 målt i blod umiddelbart etter innleggelse for brystsmerter, og risikoen for utvikling av fremtidige hjerterelaterte hendelser, forklarer overlege Trygve Brügger-Andersen.

Han disputerer denne uken for doktorgraden ved Universitet i Bergen. I avhandlingen tar han for seg noen nye metoder å oppdage hjerteinfarkt på.

Gjennom analyse av blodprøver på 300 pasienter som var innlagt med hjerteinfarkt i perioden 1995-96 og 871 pasienter i perioden 2002-2003, som var innlagt med akutte brystsmerter, kom legen frem til nye funn.

Sendt hjem

- Mange blir sendt hjem fra sykehus med brystsmerter, for så senere å komme tilbake med hjerteinfarkt. Gjennom å måle nivået av BNP og PTX3 kunne man ha med større sikkerhet ha slått fast om man sto i fare for å utvikle hjerteinfarkt, forteller Brügger-Andersen.

I dag brukes hjertemarkøren troponin i forbindelse med diagnose av mulig fare for hjerteinfarkt. Økte nivåer av troponin er vanligvis ensbetydende med akutt infarkt eller truende infarkt.

Men Brügger-Andersen, som i dag arbeider ved kardiologisk seksjon ved Stavanger universitetssykehus, understreker at testing av flere markører vil kunne gi et grundigere innblikk i sykdomsforløp og prosess hos hjertepasienter.

- Samtidig er det diskusjon om hvilke markører det er nyttig å identifisere. Om jeg skal være ærlig, tror jeg det er mest nærliggende å tro at BNP vil være den markør som vil bli brukt i diagnose nå fremover.

- Denne verdien kan man fastslå i løpet av noen timers analyse av en blodprøve, sier han videre.

Brügger-Andersen understreker at målinger av hjertemarkører kommer i tillegg til de vanlige risikofaktorene, som høyt kolesterolnivå, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og røyking når det gjelder å kartlegge om det er fare for hjerteinfarkt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Ufaglærte behandlere på den indiske landsbygda gir antibiotika mot diaré, selv når de vet det er feil. Det kan føre til at barn dør, og at faren for antibiotikaresistens øker i verden.

Lærernes helse påvirkes av hvor mye de selv får lært på arbeidsplassen.