Si fra om kosmetikkplager

Når hårfargen gir eksem, eller fuktighetskremen gir kviseutbrudd, bør du vurdere å gå til lege eller melde fra til Mattilsynet. Det kan bidra til å gjøre produktene tryggere.
4.6 2008 05:00


 

I en undersøkelse fra 2004 svarte rundt 12 prosent at de en eller annen gang hadde opplevd svært ubehagelige bivirkninger etter bruk av kosmetiske produkter.

Undersøkelsen var utført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) på oppdrag fra Mattilsynet.

Nå skal et nytt nasjonalt bivirkningsregister for kosmetiske produkter gi bedre oversikt over helseproblemer knyttet til enkeltprodukter og innholdsstoffer.

- Avhengige av forbrukeren

Målet er å oppdage problemer før de får for store omfang, og å passe på at det er trygge produkter som finnes på markedet.

- Vi er avhengige av at forbrukeren faktisk kontakter helsepersonell. Her er det allerede en stor grad av underrapportering. Vi vil at forbrukerne blir mer observante, sier forsker Berit Granum ved Folkehelseinstituttet (FHI).

- Her er det store mørketall. Det er ikke mange som går til legen og melder fra. Man slutter kanskje heller med å bruke produktet, sier rådgiver Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.

Foreløpig er det bare ansatte ved FHI og Mattilsynet som vil ha adgang til registeret.

Alle bruker kosmetikk

Kosmetikk kan være så mye rart, og vi bruker det alle sammen til daglig.

- Kosmetiske produkter er mer enn sminke og parfyme. Det omfatter også produkter som er viktige for hygiene og pleie av kroppen, som såpe, sjampo, tannkrem eller solkrem, skriver FHI på sine nettsider.

Kosmetikk er produkter som påføres de ytre deler av kroppen, tennene og munnslimhinnene, og som har som hensikt å påvirke kroppslukt, rengjøre, parfymere, beskytte, bevare eller påvirke utseendet.


 

- Derfor kan vi anta at så godt som hele befolkningen, både menn og kvinner, anvender ett eller flere kosmetiske produkter daglig, skriver FHI.

- Forekommer relativt ofte

Folkehelseinstituttet drifter registeret, men det er et samarbeid med Mattilsynet, som har konsesjonen og hovedansvaret.

- Studier utført i Norge og i andre europeiske land viser at bivirkninger av forskjellig alvorlighetsgrad forekommer relativt ofte ved bruk av kosmetiske produkter, skriver FHI.

Leger, tannleger, farmasøyter og helsesøstre er pålagt å melde fra ved mistanke om bivirkninger av kosmetiske produkter, i kraft av Kosmetikkloven og forskriften om meldeplikt som trådte i kraft 11. mars.

Ring inn

Mens Folkehelseinstituttet skal motta meldinger fra helsepersonell, står Mattilsynet klart til å ta imot meldinger direkte fra forbrukeren, og fra kosmetikkbransjen.

- Tilsynet kan ikke gjøre noe i forhold til produktet i hvert tilfelle, men hvis det observeres flere bivirkningstilfeller på samme produkt, vil det kunne gi et grunnlag for å reagere mot produktet, skriver de på sine nettsider.

Forbrukere kan ringe 06040 for å komme til sitt lokale distriktskontor i Mattilsynet.

Både undersøkelsen fra SIFO og henvendelsene Mattilsynet har fått så langt, bygger på forbrukernes egne opplevelser av bivirkninger. Dermed er det ikke nødvendigvis sikkert at helseplagene faktisk skyldes kosmetikken.

Derfor må helsepersonell inn i bildet, slik at informasjon om den enkelte helseskade kan innhentes, medisinske undersøkelser gjennomføres, og mulige årsakssammehenger vurderes.

Hårfarge er versting

Bakgrunnen for opprettelsen av registeret var ønsker fra flere hold. Forbrukerportalen fikk for eksempel inn meldinger om ubehag ved kosmetikkbruk, og Mattilsynet har så langt tatt imot meldinger fra privatpersoner.

Det var også et ønske fra Helse- og omsorgsdepartementet om at det skulle lages et register.

Meldingene Mattilsynet får inn, er av varierende alvorlighetsgrad. Ved de alvorligste bivirkningene har det vært snakk om innleggelse på sykehus. I disse tilfellene har det som regel vært snakk om farging av hår.

- På bakgrunn av disse meldingene og rapporten fra SIFO har Mattilsynet hatt et sterkt behov for et rapporteringssystem hvor slike meldinger registrerer, skriver tilsynet.

Ta opp med produsentene

Mattilsynet vil kunne ta opp eventuelle bivirkninger med produsentene, med tanke på å få til en lavere konsentrasjon av stoffer som forårsaker bivirkninger.

Det kan også være snakk om omformuleringer av produktbeskrivelser, eller tilbaketrekning av produkter fra markedet.

- Det er imidlertid viktig å huske på at Mattilsynet kun kan følge opp et produkt hvis helsepersonell har vært involvert i rapporteringen, altså når melding skjer gjennom bivirkningsregisteret, skriver Mattilsynet

Rapporteringssystemet vil også gi et grunnlag for kunnskapsformidling overfor helsepersonell og brukere av kosmetiske produkter.

Negleforsterker

Et eksempel på et produkt hvor Mattilsynet allerede jobber for å fjerne eller begrense ett av innholdsstoffene, er negleherdeprodukter som inneholder formaldehyd.

Her har rapportering av bivirkninger i Norge ført til vitenskapelig gransking i Europakommisjonen.

Spørsmålet er hvorvidt man skal tillate, eventuelt hvor mye man skal tillate av det allergifremkallende, irriterende og korroderende stoffet formaldehyd i negleherdeprodukter.

Etter EUs nåværende kosmetikkdirektiv er det tillatt med opp til fem prosents konsentrasjon av dette stoffet i kosmetiske produkter. Tidligere var det ikke lov med mer enn 0,2 prosent formaldehyd i kosmetikkprodukter i Norge, men dette endret seg med EØS-avtalen.

- Sterkere kort på hånda

- Fordi vi ikke hadde sterke nok motargumenter måtte vi dessverre akseptere hele fem prosent i negleherderprodukter, slik bestemmelsene hele tiden har vært innenfor EU, skriver Mattilsynet på sine nettsider.

- Siden vi nå kan vise til konkrete negleskader har vi fått mye sterkere kort på hånda, og kan arbeide aktivt for å endre direktivet, og dermed forskrifta, slik at det ikke på langt nær skal være tillatt med så høye nivåer i kosmetiske produkter, meldte tilsynet i 2006.

- Denne saken viser hvor viktig det er at bivirkninger blir rapportert inn. Det hjelper oss i arbeidet med å sørge for at de kosmetiske produktene er så trygge som mulig.

Immunreaksjon

Når det gjelder hårfargeprodukter, er de godkjente fargestoffene betegnet som ekstreme eller sterke sensibiliseringsstoffer. Det vil si at de kan sette i gang en immunreaksjon i kroppen.


 

Første gang kan reaksjonen være veldig liten, kanskje bare litt svie, men dette kan i noen få tilfeller utvikle seg til alvorlig allergi.

- Det kan være alt fra små sår i hodet, hårtap og opphovning i ansiktet til systemiske reaksjoner, forklarer Granum.

I EU jobbes det for tiden med å sette en grense for hvor mye fargestoffer man faktisk kan få lov til å putte oppi en hårfarge.

Lide for skjønnheten

SIFO-rapporten fra 2004 viste at de fleste bivirkninger fra kosmetiske produkter kommer fra deodoranter, øyensminke og hudkremer.

- Det kan være alt fra eksem, betennelse i øyet, kvisedannelse (akne) og etsende hodeskade, til brunflekker på huden, blemmer, håravfall, brannskade eller synsforstyrrelser, sier Granum.

Det er imidlertid vanskelig å skaffe seg en god oversikt over hvor store disse problemene er, siden folk ofte nøler med å oppsøke helsepersonell.

- Det skal ganske mye til før noen går til lege når det gjelder kosmetiske produkt. At du skal lide for skjønnheten ligger kanskje litt under, sier Tesdal Håland.

- Men selv om du slutter å bruke produktet, kan det være et stoff der som du er allergisk mot. Finner legen ut hva du er allergisk mot, kan du unngå disse produktene senere, sier hun.

Tesdal Håland forteller at Mattilsynet vurderer å gi forbrukere tilgang til en versjon av bivirkningsregisteret, men at dette må vurderes etter hvert.

Lenker:

Folkehelseinstituttet: Nytt register: Bivirkningsregister for kosmetiske produkter

Folkehelseinstituttet: Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter

Mattilsynet: Bivirkningsregister for kosmetikk er nå på plass

Mattilsynet: Skademeldingar frå publikum bidrar til å gjere kosmetiske produkt tryggare

Helse- og omsorgsdepartementet: Helsepersonell pålegges meldeplikt ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Bakgrunn

Normal bruk av kosmetikk kan gi uønskede bivirkninger.

Dette henger sammen med hudens evne til å ta opp og transportere videre stoffer den blir tilført.

Som oftest kan det dreie seg om irritasjon i hud og øye, lysfølsomhet, kontaktallergi, elveblest, akne, at huden mister evne til å danne pigmenter, løse negler, eller sår i slimhinner og munnhule.

Kosmetikk kan også føre til infeksjoner på grunn av oppblomstring av skadelige mikroorganismer.

Dessuten rapporterer hudleger om mer diffuse plager fra kosmetikk, som for eksempel kløe, prikking og nummen hud.