Flere mennesker dør av tuberkulose i dag enn noen gang før i historien, og en tredel av verdens befolkning regnes å være smittet. Tuberkulose utgjør en "global krise", sier Verdens Helseorganisasjon (WHO). Men hvorfor er denne godt kjente sykdommen så vanskelig å få utryddet?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hos mennesker har tuberkulose (TB) eksistert siden kyr ble tatt inn som husdyr for 10 000 år siden. I over 100 år har vi vært i stand til å identifisere tuberkel-basillen. De siste 50 årene har vi hatt effektive medikamenter. Til tross for dette dør flere av tuberkulose i dag enn noen gang før - ca. to millioner mennesker hvert år. I Øst-Europa og Afrika er sykdommen på frammarsj etter 40 års tilbakegang.
Smittes hvert sekund
Flere egenskaper ved sykdommen gjør den vanskelig å utrydde. Tuberkulose er en infeksjonssykdom som smitter gjennom lufta ved dråpesmitte. Selv om det kun er personer med lungetuberkulose som kan smitte andre, trengs det bare små mengder av basiller for å infisere nye mennesker. Hvert eneste sekund smittes en ny person i verden med tuberkulose.
"Vaksinering mot tuberkulose i Etiopia (Alle fotos: WHO/P. Virot)"
Imidlertid trengs det som regel mange timers nær kontakt for at smitten kan overføres.
I løpet av et år kan 10-15 mennesker smittes av en person som er tuberkulosesmittet. Immunsystemet isolerer TB-bakteriene, som er passive til immunapparatet før eller senere blir svekket.
- Bare én av ti som blir smittet er syke, påpeker rådgiver Brita Winje ved Folkehelseinstituttet.
- Det er dermed hele tiden et smittereservoar i befolkningen.
Følger HIV og AIDS
Spredningen av HIV og AIDS legger til rette for utbrudd av tuberkulose. Siden HIV/AIDS fører til svekket immunsystem, kan latent tuberkulose bryte ut hos smittede.
Globalisering med økt reising og forflytning øker eksponering for smitte, også til områder der man ikke tidligere har vært så utsatt. Et økende antall flyktninger gir større fare for tuberkulosesmitte - sykdommen spres raskt i flyktningeleirer, og videre med de som blir smittet. Opp til halvparten av verdens flyktninger kan være TB-smittet, ifølge tall fra WHO.
Nye problemer
Men i tillegg til sykdommens egenskaper er det kommet flere menneskeskapte problemer. Feilaktig bruk av antibiotika har ført til framveksten av multiresistent tuberkulose, der bakterien er motstandsdyktig mot hovedmedikamentene isoniazid og rifampicin. De baltiske statene og andre land fra det tidligere Sovjetunionen er spesielt hardt rammet av denne nye tuberkulosen, men alle land er i faresonen.
- Vi har valget mellom å handle nå og bringe tuberkulose under kontroll, eller fortsette som før og la multiresistent tuberkulose slå seg opp, sa WHO-direktør Gro Harlem Brundtland i en uttalelse på Verdens tuberkulosedag 24. mars 1999.
- Vi trenger et utvidet partnerskap og politisk vilje for å nå de mest utsatte gruppene.
Manglende vilje
"Vaksinering mot tuberkulose i Etiopia (Alle fotos: WHO/P. Virot)"
Siden bred innsats må til i bekjempelsen av tuberkulose, er nettopp manglende politisk vilje til prioritering et av problemene. Dessuten sliter mange u-land med et dårlig og lite samordnet helsevesen, i områder der vanskelige levekår i utgangspunktet legger forholdene til rette for tuberkulose.
Lite forskning
På toppen av dette er tuberkulose en “u-landsykdom” som ikke prioriteres i kommersiell forskning. Bare ti prosent av forskningsressursene går til forskning på sykdommer i den fattige delen av verden, viser undersøkelser fra Folkehelseinstituttet. Det er lite lønnsomt å utvikle medikamenter for pengesvake områder. Bedre medisin enn BCG-vaksinen kan dermed ligge flere år i fremtiden.
Annonse
Resistente tilfeller i Norge
Tuberkulose er i dag en liten sykdom i Norge - i 1999 ble det registrert 273 tilfeller. Vaksinasjon av skolebarn har holdt sykdommen nede, mens relativt forsiktig bruk av antibiotika har hindret utbredelse av multiresistent tuberkulose. Det er først og fremst eldre (som ikke lenger er beskyttet av BCG-vaksinen) og innvandrere (som er smittet i hjemlandet) som får tuberkulose her i landet.
Men nå er antall tilfeller med multiresistent tuberkulose på vei oppover. Faren er ikke over, understreker Brita Winje i Folkehelseinstituttet.
- Det er klart vi må holde en høy beredskap i Norge. Globalt sett er tuberkulose en stor og truende infeksjonssykdom.
Feil kur verre enn ingen kur
WHOs resept for å møte dagens tuberkulose-epidemi er DOTS (Directly Observed Treatment, Short-Course). Dette er en strategi som skal garantere at pasientene får rett behandling - og ikke bare av hensyn til pasienten selv. Hvis behandlingen ikke blir fullført eller pasienten gis feil medisinering, kan vedkommende fortsette å smitte andre mennesker.
“Fra et folkehelseperspektiv er ufullstendig eller dårlig kontrollert behandling av tuberkulose verre enn ingen behandling”, framhever Verdens Helseorganisasjon på sine nettsider.
- Tiårets gjenombrudd
DOTS skal sikre en tett oppfølging av pasientene, særlig de kritiske første to månedene når pasienten er spesielt smittefarlig og utsatt for å utvikle resistens.
- DOTS-strategien er tiårets viktigste gjennombrudd for helsearbeidet i forhold til sparte liv, sa daværende WHO-direktør Hiroshi Nakajima i 1997.
- For første gang har vi klare bevis på at tuberkulose kan bekjempes i fattige land såvel som i rike.
Prognoser tyder på at i tiden fram til 2020 vil anslagsvis 1 000 millioner mennesker bli smittet, 150 millioner bli syke, og 36 millioner dø av tuberkulose.
