- Elevene er ikke bare på skolen for å lære. Miljøet de møter der gjør faktisk noe med dem, også helsemessig. Lærere og skoleledere må tenke mer arbeidsmiljø, ikke bare prestasjoner. Dette sier pedagogen og forskeren Oddrun Samdal ved Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL), Universitetet i Bergen. Senteret har sammen med forskningsinstitusjoner i 24 andre land gjennomført en undersøkelse i regi av Verdens helseorganisasjon hvor skolen som arbeidsmiljø er studert. Samdals prosjekt “Skolen som ressurs eller risikofaktor for elevenes helse” er finansiert av Forskningsrådets “Program for helse i arbeidslivet”.

Analysen viser at Norge ligger ganske godt an i forhold til andre land når det gjelder trivsel i skolen. Likevel oppgir en av fem, eller rundt 12 000 av landets 15-åringer, at de mistrives. Blant de yngre elevene er det minst 10 prosent som mistrives på skolen. Det er en sterk sammenheng mellom mistrivsel og fenomener som røyking, drikking, hodepine og søvnproblemer, viser undersøkelsen. Nærmere 6500 norske skoleelever har deltatt.

Et sted å lære, et sted å være

Forskning har vist at voksnes psykososiale arbeidsmiljø har stor betydning for både jobbtilfredshet og helse. Undersøkelsen fra HEMIL-senteret viser at også barns arbeidsmiljøet er svært viktig for helse og prestasjoner. - Jeg håper og tror at disse resultatene kan bidra til at lærere og skoleledere ser hvor stor betydning trivsel har for læringsmiljøet. Det handler mye om å skape sosiale møtepunkter på tvers av klasser, for eksempel gjennom aktivitetsdager og overnattingsturer, sier Samdal. Hun kan rapportere fra et prosjekt hvor ti norske skoler siden 1994 har jobbet aktivt for å øke trivselen.

Ved en av disse skolene ble det lagd en skolekro som blir brukt til kantine på formiddagen, og som et uformelt møtested på ettermiddagen. Ved en annen skole har elevene malt klasserommet selv, det er kjøpt inn grønne planter og foreldrene har sydd fargerike gardiner. Alle slike tiltak som gjør skolen til noe mer enn en læreanstalt, skaper ikke bare en positiv utvikling av helse og livsstil, men fremmer også læringen, mener Samdal.

Tidligere arbeidsmiljøforskning blant voksne har vist at de viktigste kjennetegnene ved et godt arbeidsmiljø er:

1 Muligheten til å påvirke og være med på avgjørelser

2 Passe høye krav

3 God støtte fra ledelse og arbeidskolleger

4 Strukturert ledelse

- Vi fant ut at det å oppleve innflytelse var mest sentralt for elevenes trivsel. Det samme ble konstatert i de andre land som var med i undersøkelsen. For 15-åringer ser det ut til å være en sammenheng mellom røyking og drikking og dårlig trivsel på skolen. Den faktoren som har størst innvirkning på denne sammenhengen, er at elevene blir tatt med på beslutninger. - Det er klart at sosial bakgrunn også har stor betydning. Et godt skolemiljøet derfor spesielt viktig for å jevne ut eventuelle forskjeller mellom elevene, sier Samdal.

Lærerne må lære nye arbeidsmetoder

Skoleforskeren mener at det må en mentalitetsendring til i norsk skole. Lærerne må lære seg å involvere elevene mer i undervisningen. - Vi har en høy gjennomsnittsalder på lærerne. Det å forholde seg til nye arbeidsmetoder, som økt elevinvolvering, er en stor utfordring for mange, sier hun. Samdal er fornøyd med at det nye læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) fremhever betydningen av elevinvolvering. - Dette er avgjort noe å strekke seg etter for norske lærere, sier hun.