PD-rammet fisk. Et klart sykdomstegn på PD er at fisken danner klynger og blir stående tett i overflaten og svømme motstrøms. (Foto: Anne Berit Olsen)
Pankreassykdom
Pankreassykdom eller pancreas disease (PD) er en sykdom hos atlantisk laks og regnbueørret som øker i omfang i norsk oppdrettsnæring.
Sykdommen forårsakes av et virus kalt PD-virus eller Salmonid alphavirus (SAV).
Utbrudd kan være langvarige og dødeligheten kan bli høy. I etterkant av et utbrudd kan PD gi store økonomiske tap på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet.
Per i dag finnes verken medikamenter til å behandle sykdommen med eller vaksiner med dokumentert effekt i anlegg.
Kartlegging og beregning av risiko for smitte er derfor viktige verktøy for å sette inn riktige tiltak mot sykdommen.
Et forskerteam fra Veterinærinstituttet har i en storskala-studie arbeidet frem en modell for å beregne sannsynlighet for smitte av pankreassykdom (PD) hos atlantisk laks og regnbueørret.
Forskerne har registrert data om fiskebestandenes ulike eksponering for risikofaktorer inn i en statistisk modell som gjør det mulig å beregne sannsynlighet for utbrudd av PD i fiskebestandene.
Nærhet og antall avgjørende
Forskerne har studert alle aktive oppdrettsanlegg i sjø med laks og regnbueørret i Norge fra perioden 2003-2007 og beregnet det månedlige smittepresset som fisken i disse områdene har vært utsatt for.
I materialet var det i alt 143 bestander av laks eller regnbueørret med påvist PD og 1079 bestander uten PD (kontrollbestander).
Resultater fra studien bygger på rutinemessige månedlige registreringer: Antall fisk, gjennomsnittlig vekt på fisk og total fiskebiomasse sammen med rapportering om PD-utbrudd ble brukt for å vurdere risikofaktorer for anleggene.
Smittepresset mot en fiskebestand ble beregnet som summen av påvirkning fra alle nærliggende bestander med PD. Når avstanden til smittede bestander minket, økte smittepresset.
Likedan, ved økende antall fisk i en bestand med PD-smitte, desto høyere smittepress utøvde denne fisken mot omgivelsene.
Et viktig funn var at sannsynligheten for at en bestand skulle bli smittet med PD økte drastisk når smittepresset økte fra lave til moderate verdier.
Moderat smittepress tilsvarer her å ha en gjennomsnittlig stor PD-syk fiskebestand i en sjøavstand på 2 km. Dette viser at PD er svært smittsomt og at den største risikofaktoren er PD-syk fisk i nærliggende anlegg.
Funnet understreker at horisontale smitteveier er viktige for spredning av PD og at bio- sikkerhetsmessige vernetiltak er nødvendige for å hindre smittespredning mellom anlegg, kontrollere smitten og redusere antallet utbrudd av PD.
Smittemodellen viste også at sannsynligheten for at en fiskebestand skulle bli smittet endret seg lite fra moderat til høyt smittepress. Dette kan skyldes at selv ved moderat smittepress, blir de fleste utsatte fiskebestander smittet av PD-virus.
Andre risikofaktorer
Av andre potensielle risikofaktorer utgjorde PD-syk fisk i andre anlegg med lokalt samme eierskap en risiko for smittespredning. Denne effekten kan henge sammen med samdrift der smitten eksempelvis overføres ved bruk av felles utstyr og/eller personell.
Det kan også ha sammenheng med likheter i driftspraksis.
Fiskehelsetjenestene gjør rutinemessige prøveuttak av fisk på anleggene for å teste for ulike smittestoff og sykdom. (Foto: Anne Berit Olsen)
Forskerne fant også at jo lengre fisken står i sjøen desto større ble sannsynligheten for at den ble smittet. I tillegg fant man at høstsmolt var mer utsatt for å få PD enn fisk satt ut i andre perioder av året.
Annonse
Det var ingen forskjell mellom bestander av ørret og bestander av laks, og faktorer som avstand til skipsfartsleder eller avstand til slakteri gav ingen klare svar med hensyn til smittefare.
Et grunnlag
Den statistiske modellen som er utarbeidet i denne studien gjør det mulig å vurdere risikofaktorene samlet og beregne sannsynlighet for PD-utbrudd ved ulike smittescenarier.
I tillegg kan den tilpasses og brukes til å evaluere spredning av mange ulike smittestoffer. Med større kunnskap om de ulike infeksjonene, risikofaktorer og den vannbårne smittekontakten mellom anlegg, kan slike modeller i framtiden gi retningslinjer for blant annet innbyrdes plassering av oppdrettsanlegg.
En vil da kunne forutse hvordan smitte vil spre seg i et område og vise hvilken virkning ulike, kostbare forebyggende tiltak vil ha.
