Planteingredienser tas derfor i økende grad i bruk som alternative proteinkilder.
Forskere ved Veterinærinstituttet har studert i hvilken grad genmateriale (DNA) fra fôr blir tatt opp og brytes ned i fisken. Undersøkelsene viser at en betydelig andel av DNA fra fôr tas opp som mindre fragmenter, og blir i fiskens blod og organer flere timer etter måltidet.
Det undersøkes nå om DNA også kan integreres i fiskens eget DNA.
En gruppe forskere ved Veterinærinstituttet har sammen med forskere ved Norsk institutt for fisk, ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærhøgskolen (NVH) sett på sporbarhet og mulige effekter av å bruke plantebaserte og genmodifiserte ingredienser i fôr til oppdrettslaks. Veterinærinstituttet har fokusert på opptak og nedbryting av genmateriale (DNA) fra fôret.
Fisk ble tvangsfôret med fôr tilsatt utvalgte DNA-markører i stort antall, uten at den samlede mengden DNA avvek vesentlig fra et normalt fôr. Markørene kunne brukes til å spore opptak og eliminering av DNA fra fôret i blod og organer i fisken.
Undersøkelsene viste klart at DNA ble tatt opp fra fôret, transportert med blod til viktige organer i fisken, og at nedbrytingen tok flere timer men varierte mellom ulike organer.
Kvantifisering av opptak, fordeling og eliminering av DNA var vanskelig i tvangsfôringsforsøkene av flere årsaker.
Derfor ble det også gjennomført injeksjonsforsøk, hvor fisken fikk injisert en kjent mengde av de samme DNA-markørene i halevenen, og blod og organer ble deretter undersøkt.
DNA ble påvist i alle undersøkte organer og vev, inkludert gonader der kjønnsceller produseres. For alle organer unntatt lever var opptaket størst ved første prøvetaking etter injeksjon, mens opptak i lever var størst noe senere i prøvetakingsperioden.
Det ble anslått at omkring 1 % av DNA fra fôret taes opp fra tarmen.
Figuren over viser hvilke vev som ble undersøkt i tvangsfôringsforsøket og hvor mye av DNAet som ble funnet igjen i de ulike vev og organer. Tallene refererer til høyeste mengde påvist med tidsangivelse for det aktuelle organet (timer etter tvangsfôring = ETF). (Ill.: Veterinærinstituttet)
Referanser:
Nielsen, C.R., Berdal, K.G., Bakke-McKellep, A.M. & Holst-Jensen, A. (2005). Dietary DNA in blood and organs of Atlantic salmon (Salmo salar L.). European Food Research and Technology 221: 1-8.
Nielsen, C.R., Holst-Jensen, A, Løvseth, A. & Berdal, K.G. (2006). Persistence and distribution of intravenously injected DNA in blood and organs of Atlantic salmon (Salmo salar L.). European Food Research and Technology 222: 258-265.
Nielsen, C.R. (2006). Tracing and characterisation of dietary DNA – applications in Atlantic salmon. Avhandling Ph.D., Universitetet i Oslo.
