Både mennesker og dyr trenger flere ulike næringsstoffer for å vokse og holde seg friske.

Men noen stoffer trenger vi mer av enn andre. Dette gjelder også oppdrettslaksen. Noen stoffer gir livsviktig energi mens andre kan gi betennelse i tarmen. Også for laksen finnes det altså ja-mat og nei-mat.

Her er listen: 

Laksens ja-mat

I likhet med nordmenn flest har kosten til oppdrettslaksen endret seg med årene. Nå spiser den mindre råvarer fra havet og mer planteråvarer enn den gjorde for noen år siden.

Det er underordnet hvor den får næringsstoffene fra. Det viktige er at laksen får dekket næringsbehovet sitt. Og da trenger den ja-mat.

Proteiner

Laksen trenger proteiner for å vokse og lage energi. Den trenger imidlertid ikke energi til det samme som oss mennesker.

– Siden laksen er vekselvarm, trenger den ikke å bruke energi på å produsere varme. Den bruker heller ikke energi på å motvirke tyngdekraften, siden den er nærmest vektløs når den flyter i vannet, sier Rune Waagbø, forskningssjef ved NIFES.

Laksen sparer også energi på en tredje måte. Når kroppen bryter ned proteiner, produseres det nitrogen, som kroppen må kvitte seg med. Dette gjelder både for mennesker og laks. Men i motsetning til menneskekroppen, som må bruke energi på å skille nitrogenet ut som urinstoff og tisse det ut, kan laksen bare skille det direkte ut gjennom gjellene. Dette klarer den uten å bruke særlig med energi.

Dermed er oppdrettslaksen i stand til å utnytte fôret mer effektivt.

– Energi som laksen sparer, kan den heller bruke på å vokse, sier Waagbø.

Den effektive fôrutnyttelsen gjør laksen til best i klassen til å bygge muskelproteiner. Av ett kilo fôrproteiner vil en oppdrettslaks produsere omtrent 310 gram protein. Kylling vil gi 210 gram, svin 180 gram, mens lam er på bunnen med 50 gram.

Proteiner består av aminosyrer. Som oss mennesker trenger også laksen disse aminosyrene for å bygge muskler. I alt trenger den ti essensielle aminosyrer som kroppen ikke kan produsere. Dermed er det viktig at den får nok av disse fra maten den spiser.

Fett

Omtrent en tredjedel av kosten til laksen bør være fett. Den får energi fra fett, men laksen trenger også fettsyrer av andre grunner.

– Cellemembranen, altså det som holder innholdet i cellene der det skal være, består av fett. I tillegg transporteres mye viktig informasjon gjennom denne cellemembranen, sier Waagbø.

Siden laksen er vekselvarm, endrer mebranen seg etter temperaturen i vannet.

– Derfor bør den ha riktig mengde og type fett i fôret gjennom de ulike årstidene, sier Waagbø.

Laksen trenger i tillegg nok av de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA for å ha god vekst, normal utvikling og god helse. Disse fettsyrene bidrar ikke minst til at hjernen og øynene kan fungere skikkelig.

Mineraler

Mineraler og sporstoffer er noe både oppdrettslaksen og mennesker trenger. Ett av disse er jern, en av bestanddelene i hemoglobin, som transporterer oksygen i blodet.

– Laksen trenger også mineralet selen, som er viktig for antioksidantsystemet, og jod, som er viktig for stoffskifte-hormonene, sier Waagbø.

Vitaminer:

Det er ikke bare mennesker som trenger vitaminer for å holde seg friske og raske. Det gjør også laksen.

– Oppdrettslaksen trenger både vannløselige og fettløselige vitaminer, som vitamin D og vitamin A. Det første er viktig for beinutviklingen, mens det siste er viktig for synet, forklarer Waagbø.

I tillegg er en del B-vitaminer nødvendige for at cellene i fisken skal klare å bryte ned fett og proteiner, og omgjøre dem til energi.

Nei-mat:

For å holde oss sunne og friske er det noe mat vi mennesker bør holde oss unna. Vi bør begrense inntaket av sukker og salt og helst ikke spise for mye fett.  Også laksen har sin nei-mat-liste.

Karbohydrater

Laksen er et lavkarbo-dyr. Laksekroppen tåler nemlig ikke mye karbohydrater.

– Den klarer rett og slett ikke å nyttiggjøre seg av dem slik vi mennesker gjør. Dette er blant annet fordi den har kortere tarm enn oss, sier Waagbø.

Derfor bør kun ti til 15 prosent av kosten til oppdrettslaksen være karbohydrater. For oss mennesker er behovet et helt annet. Norske myndigheter anbefaler at vi får 50 til 60 prosent av energien vår fra karbohydrater.

Fiber

Laksen har litt av de samme problemene med fiber. Laksekroppen klarer ikke å nyttiggjøre seg av det. Dermed får den trøbbel med fordøyelse og opptak i tarmen.

– Så mens vi mennesker bør ha en del fiber i kosten for å ha god helse, er dette noe laksen bør styre unna, sier Waagbø.

Lektiner

Laksen bør holde seg helt unna enkelte typer proteiner, som inneholder lektiner og saponiner.

– De gir den nemlig tarmbetennelse, sier Waagbø.

Lektiner er imidlertid nyttige for oss mennesker for det stimulerer immunforsvaret vårt. Vi får i oss lektiner blant annet når vi spiser hvitløk mens laksen kan få det i seg hvis den får i seg soya som ikke er bearbeidet. Det finnes også mange andre kilder til lektiner.