Nytt fôr gir bedre start for lakselusdreper

Et lite krepsdyr som startfôr øker overlevelsen blant leppefiskyngel. Leppefisken blir mye brukt i kampen mot lakselus.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Frøken Berggylt, som snart skal ut i merden og spise lus og bli fet. (Foto: Thor Nielsen/Sintef)

Resultatene er gode nyheter for norsk laksenæring, som i dag bruker store ressurser på å bekjempe lakselus i sine oppdrettsmerder.

Leppefiskarten berggylt er en effektiv lusespiser, og den blir mye brukt som «rensefisk» i laksemerdene, i stedet for kjemisk behandling som er både kostbart, risikofylt, ressurskrevende og lite miljøvennlig.

Det har gjort berggylten til et godt alternativ når lusa skal bekjempes. Når den plasseres i nota sammen med laksen, vil berggylten beite på laksen, som er bærer av den svært uønskede parasitten.

En god start på livet

De ferske resultatene fra Sintef og NTNU viser at det nye fôret gjorde at berggyltyngelen vokste bedre, den tålte håndteringsstress bedre, og at flere yngel overlevde.

– Det vi nå har gjort er å fôre berggyltbarna med små copepoder, som er et lite krepsdyr, sier forskningssjef Gunvor Øie i Sintef Fiskeri og havbruk

Copepodene (Acartia tonsa) er en relativt sjelden art som forskerne har en egen kultur av i laboratoriet.

– Fra før har vi sett at flere arter har hatt nytte av copepoder som startfôr, som torsk, enkelte typer akvariefisk og hummerlarver, forklarer Øie.

Forskerne her har jobbet i flere år med startfôring av vanskelige oppdrettsarter, som torsk, hummer og nå leppefisk.

– Copepodene har vist seg å være så effektiv som startfôr til ulike oppdrettsarter, at vi planlegger å starte industriell produksjon av krepsdyret, sier Øie.

God langtidseffekt

De små fiskebarna har ikke bare nytte av copepodene som nyklekkede larver:

– Vi har gjort en rekke småskalaforsøk i laboratoriene våre. Resultatene viser at dette «babyfôret» også har en svært god langtidseffekt for utviklingen av fisken, forteller professor Elin Kjørsvik ved Institutt for biologi ved NTNU.

Utvider bruken

Men forskerne har ikke bare eksperimentert i laboratoriet: Hos Marine Harvest har de gjennomført storskalaforsøk med copepoder som startfôr for berggylt, i samarbeid med Fiskeri og havbruksnæringas forskningsfond.

Marine Harvest driver allerede oppdrett av arten til bruk i egne anlegg, og mener resultatene fra forsøkene er så gode at det vil gjøre oppdrett av leppefisk enda mer lønnsomt.

Gunvor Øie og Espen Grøtan betrakter leppefiskyngel i Marine Harvest sitt anlegg utenfor Bergen. (Foto: Thor Nielsen/Sintef)

– I dag klarer vi ikke å produsere nok til alle anleggene våre, til tross for at vi satte ut 300 000 berggylt i fjor. Det totale behovet vårt er på hele 2,5 millioner berggylt. De gode erfaringene gjør at vi nå skal ta i bruk det nye fôret og utvide produksjonen, sier Espen Grøtan.

Han er biolog og prosjektleder i Marine Harvest og opplyser at berggyltproduksjonen nå oppskaleres fra ett til tre anlegg.

–Vi ser at individene også trives og vokser godt etter at de er satt ut i merdene. Den eneste ulempen er at vi ser at vi må fore berggylten ekstra, slik at den skal få optimale forhold og leve like lenge som laksen, sier Grøtan.

Powered by Labrador CMS