Vil skape fred i lakseleirene

Noen mener de er skadedyr, andre ser oppdrattslaks som en økonomisk melkeku. Antropologer vil nyansere debatten og skape dialog mellom frontene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Oppdrettsanlegg. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Formidlingsseminar: Kan vi leve sammen?

Forskningsprosjektet Newcomers to the farm; Atlantic Salmon between the Wild and the Industrial inviterer til seminar den 28. mars 2012, 13:30 - 19:00, på Litteraturhuset i Oslo.

Seminaret er sponset av Norges Forskningsråd.

Representanter fra Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning, Norges Forskningsråd, Norsk institutt for naturforskning, Norske elvelag, World Wildlife Fund, Bellona, Marine Harvest, og Fiskerihøgskolen med mere vil være tilstede under seminaret.

For programmet se arrangementets nettside

– Debatten om laks er veldig polarisert i Norge, sier professor Marianne Lien ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.

– På den ene siden har du de som kjemper for at man må bevare villaksen og på den andre siden de som snakker om viktigheten av oppdrettslaks for norsk økonomi, sier Lien.

Nå tar hun sammen med postdoktor Gro Ween til orde for en mer nyansert debatt.

– Målet må være å finne gode løsninger slik at man kan ivareta den felles interessen av at oppdrettslaksen og villaksen skal kunne leve side om side, sier Ween.

– Det som ofte drukner i debatten er at de to næringene også har mye å lære av hverandre. Det ønsker vi å få frem ved å skape et møtepunkt mellom de to næringene, sier Lien.

Lite samhandling

Norge står for verdens største oppdrett av atlantisk laks. Samtidig forvalter vi en tredjedel av atlantisk villaks.

Marianne Lien. (Foto: Annica Thomsson)

Biologer frykter at dersom oppdrettslaksen rømmer fra oppdrettsanleggene, vil den kunne blande seg med villaksen og tynne ut villaksens genetiske materiale. En utfordring – uten tvil.

Nettopp derfor er det viktig å igangsette en samtale om laksens fremtid nå, mener Lien og Ween. De har invitert forskere fra oppdrettsnæringen og forskere som har villaks som felt til det forhåpentligvis fredsskapende seminaret Kan vi leve sammen?.

Slik det er i dag er det for lite kontakt mellom de to sektorene, mener Lien og Ween.

– Ansvaret for forskning på villaks og på oppdrettslaks har tradisjonelt skjedd i ulike forskningsmiljøer. Det gjør at det skapes til dels ulike forskningstradisjoner, hvor oppmerksomheten rettes mot svært ulike aspekter ved laksen, noe som kan vanskeliggjøre samarbeid på tvers, sier Ween.

– Bildet kompliseres ytterligere av at det ikke bare i forskningen, men også i forvaltningen er ulike institusjoner som har ansvaret for henholdsvis oppdrettslaksen og villaksen. Mens Fiskeri- og kystdepartementet forvalter oppdrettslaksen, er det Miljøverndepartementet som forvalter villaksen, sier Lien.

– At laksen beveger seg skaper dessuten også utfordringer. Når den flytter seg fra havet til elva beveger den seg samtidig fra Fiskeridirektoratet til Direktoratet for naturforvaltning, legger Lien til.

Har satt laksens velferd på agendaen

Lite kontakt til tross: Forskning på og regler for henholdsvis oppdrettslaks og villaks kan få konsekvenser også for den andre fisken. Derfor trengs det en større grad av samhandling, mener Lien og Ween.

Lien forteller at EU i løpet av de ti siste årene har innlemmet fisk i dyrevernlovgivningen, noe som har ført til stadig strengere regler for fiskevelferd, også i Norge.

Gro Ween. (Foto: Annica Thomsson)

Ween påpeker at det er på grunn av oppdrettsnæringen at laksens velferd har blitt satt på agendaen.

– Oppdrettslaksen kan ses på som et husdyr. Da blir også laksens ve og vel viktig, sier Ween.

– Når oppdrettsnæringen må forholde seg til en rekke velferdsreguleringer, får det også ringvirkninger for villaksen. Fang og slipp er for eksempel en metode som kan bli problematisk når man tar hensyn til dyrets smertefølelse, sier Lien.

Vårt nyeste husdyr

At laksen kan ses på som vårt aller nyeste husdyr er utgangspunktet for prosjektet “Newcomers to the Farm”. Prosjektet startet opp i 2009 og er planlagt ferdigstilt i 2012.

Ifølge Lien er Newcomers to the Farm det første prosjektet som tar for seg samspillet mellom laks og mennesker uten først og fremst ha et økonomisk eller næringsrettet perspektiv. Ween og Lien utfører hvert sitt dybdestudie av laksen i Norge.

Mens Lien ser på oppdrettsnæringen på Vestlandet, studerer Ween villaksnæringen i Tana i Finnmark. Slik tydeliggjør de kontrasten mellom villaksen og oppdrettslaksen som husdyrlaks. Prosjektet får støttet fra Forskningsrådets Miljø 2015-program.

– Ved å se på laksen som et husdyr åpner vi opp for en rekke nye problemstillinger og sammenligninger. Alle dyr vi i dag ser på som husdyr har gått gjennom en prosess fra vill til tam. Med laksen skjer denne omstillingsprosessen nå, og vi ønsker å undersøke hvordan denne nye laksen blir til, sier Lien.

Møt laksen. (Foto: Colourbox)

- Vi skal lære å kjenne laksen

De færreste vil tenke på laksen som husdyr?

– Nei, men vi må huske på at alle dyr har vært ville en gang. Også kua gikk gjennom en fase fra vill til tam. Fordelen en del andre dyr har, er at de er søte. Vi tillegger dem ansiktsuttrykk og følelser, vi menneskeliggjør dem.

– Denne kommunikasjonen på tvers av artsgrensene har vi ikke med laksen ennå. Vi er i en prosess hvor vi må lære den å kjenne, sier Ween.

– Det som er så interessant med laksen er at den er midt oppi en omstillingsfase, legger Lien til.

– Vi har ikke fasit ennå, og vet ennå ikke hvorvidt villaks og oppdrettslaks kan leve sammen. Men nettopp fordi vi fortsatt kan bidra til å påvirke utviklingen, er det viktig å ta debatten nå, sier hun.

Powered by Labrador CMS