Andemat - liten plante med store muligheter

Andemat er en av de mest uanselige plantene i norsk flora. Likevel kan den bli en viktig del av landbruket. Norsk fiskeoppdrett trenger nemlig nye fôrtyper som kan gjøre næringen mer miljøvennlig.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Det viser seg at den lille vannplanten andemat vil kunne få en svært viktig rolle i fremtidens norske landbruk, forteller Rolf Selset i Calcus AS.

Planten kan effektivt løse avfallsproblemene ved landbaserte oppdrettsanlegg. Dessuten inneholder den like mye høykvalitetsprotein som soyamel. Andemat kan derfor være en mulig erstatning for både soyamel og fiskemel i fôr til både fisk og husdyr.

Andemat blir fiskemat

Bioteknologiselskapet BioBase AS ble etablert i 2003 for å møte disse utfordringene. BioBase eies av Bioforsk, Calcus AS og Forskningsparken i Oslo. Selskapet har avtaler med et polsk universitet og store fôrselskaper innenfor både fiskefôr og husdyrfôr.

I samarbeid med disse selskapene og forskere i Norge og Polen håper man å kunne utvikle ferskvannsoppdrett til å bli en ny, effektiv, miljøvennlig og lønnsom næring.

- Nøkkelen ligger i plantens eventyrlige vekstpotensiale. Når vekstbetingelser som vanntemperatur, pH, lys og næringstilgang er optimale kan faktisk plantene doble sin biomasse i løpet av bare 16 timer.

- På Kvithamar har vi et oppdrettsanlegg med sirkulasjon og fangdammer der andematplantene vokser om sommeren. Dette er lukket system uten utløp. Alt avfallsvannet fordamper mens næringsstoffene omdannes til andemat.

- Ved gunstige betingelser er veksten svært god og vi kan høste plantene en til tre ganger i uka gjennom hele vekstsesongen, som hos oss er fem måneder i året. Plantene tørkes, males opp og brukes som proteinmel i fiskefôret.

- På sikt håper vi å kunne tilby andematmel som alternativt proteinråstoff til fiskeoppdrett og husdyrproduksjon. Felleskjøpet fôrutvikling har nylig utført tester med andemat som fôr til mink ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), og i løpet av en måneds tid skal EWOS Innovation sette i gang forsøk med fôr til lakseyngel.

Store kommersielle muligheter

- Konseptets forskjellige elementer har til sammen et verdiskapningspotensial på mange titalls milliarder årlig, og på sikt kan det tenkes å få store konsekvenser for landbruk, fiskeoppdrett, farmasøytisk industri og sentrale miljøspørsmål som global oppvarming (bl.a. gasskraft og CO2).

- Hvis vi lykkes med dette kan det være behov for mange millioner tonn, selv når vi holder fiskefôr utenom, forteller en optimistisk Selset. Verdens forbruk av fôrprotein er 170 millioner tonn årlig.

Calcus AS og Bioforsk Midt-Norge Kvithamar var blant de første i verden som vurderte bruk av andemat i oppdrettsanlegg. USA og enkelte andre land har riktignok kommet langt i forhold til å utnytte plantens generelle vannrenseegenskaper, men FoU-miljøet på Kvithamar er det eneste som også arbeider med bruk av andemat som industrielt proteinmel til fôr.

- I USA er oppdrett av ferskvannsfisk nå den delen av landbruksnæringa som vokser raskest. For eksempel har man allerede produsert 250 000 tonn av catfish (maller).

- I løpet av kort tid vil denne utviklinga trolig også nå Norge. Vi er allerede i gang med forsøk ved verdens første anlegg for landbasert oppdrett av ferskvannstorsken lake.

- Ved bruk av andemat i renseprosessen håper vi å kunne drive landbasert oppdrett helt uten utslipp. Samtidig vil vi kunne produsere vårt eget fiskefôr. Dette vil trolig også svare seg økonomisk.

Ved vanlig lakseoppdrett utgjør fôret over 50 prosent av produksjonskostnadene.

Powered by Labrador CMS