Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges forskningsråd

Norsk fisk i verdenstoppen for miljøgifter

Nye målinger viser at fisken i Mjøsa inneholder miljøgifter i en mengde som overgår de aller fleste liknende målinger i verden. Miljøgiften tilhører de såkalte bromerte flammehemmere, som vi nok får høre mer om i tiden som kommer.
21.6 2003 07:00

- Vi har testet fiskekjøtt for miljøgifter som tilhører gruppen bromerte flammehemmere, og har funnet noen av de høyeste konsentrasjoner som er målt i verden, sier Martin Schlabach.

Han er forsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) og leder prosjektet med de oppsiktsvekkende funnene.

Ny gruppe miljøgifter

Bromerte flammehemmere (BFH) er en ny gruppe miljøgifter som forskerne fokuserer på. De gjenfinnes i naturen og i mennesker, blant annet i blod og morsmelk, og anses for å være blant de farligste miljøgiftene.

Effektbildet av bromerte flammehemmere har mye til felles med det vi kjenner fra PCB (polyklorerte bifenyler). Forskjellen er imidlertid at vi vet omtrent like lite om BFH i dag som vi visste om PCB for 30 år siden.

Nerveceller dør og blodceller overstimuleres i laboratorieforsøk I prosjektet har man studert effekten av BFH i ulike laboratorieforsøk, blant annet ved å utsette nerveceller fra rottens lillehjerne for BFH.

- Det som skjer er at nervecellene dør i løpet av et døgn, sier Espen Mariussen, forsker ved NILU.

Rottens nerveceller er praktisk talt helt like menneskets. Som kjent fornyes ikke nervecellene i kroppen vår.

Parkinsons og Alzheimers

- Forsøk tyder på at en kronisk eksponering for miljøgifter kan gi irreversible skader på nervevevet hos mennesker. I sin ytterste konsekvens kan dette bety alvorlige sykdommer som Parkinsons eller Alzheimers.

Mindre doser vil trolig gi mildere, men like fullt alvorlige konsekvenser. I områder rundt Great Lakes i USA og Canada har man gjort undersøkelser blant relativt høyt eksponerte grupper av foster og barn. Her fant man at evnen til konsentrasjon og læring var merkbart nedsatt.

Mariussen har også gjort forsøk med hvite blodceller, som er en viktig del av immunforsvaret. Denne celletypen går “til angrep” på inntrengerne, ved å omslutte giftpartiklene og bryte de ned.

- Vi observerer en kraftig stimulering av immunforsvaret, forklarer Mariussen. Ved kronisk eksponering kan immunforsvaret så å si bli overarbeidet. På sikt vil dette svekke immunforsvaret, slik at organismen blir mer mottakelig for sykdom.

Skal forhindre brann

Brommerte flammehemmere (BFH) er fellesbetegnelsen for en større gruppe organiske stoffer som alle inneholder grunnstoffet brom. De brukes i en rekke produkter for å forebygge og forhindre brann.

Særlig har gruppen polybromerte difenyletere (PBDE) kommet i fokus de siste årene, på grunn av liten nedbrytbarhet i miljøet. Andre bromerte flammehemmere som det fokuseres på er heksabromsyklododekan (HBCD) og tetrabrombisfenol (TBBPA).

Og hvor kommer så denne miljøgiften fra? Elektriske og elektroniske produkter utgjør hovedkilden, slik som PC og mobiltelefon. I tillegg kommer tekstilindustrien.

- Vi vet ikke hvorfor det er så høye forekomster nettopp i Mjøsa, sier Schlabach.

- Det finnes en tekstilfabrikk i nærheten, men vi er ikke sikre på at den er hovedkilden. Statens forurensningstilsyn er i ferd med å gjøre undersøkelser for å lokalisere kilden eller kildene.

Hoper seg opp i næringskjeden

BFH lagres i fettet hos dyr og mennesker. Siden det tar svært lang tid før stoffet brytes ned, betyr det at det hoper seg opp. Særlig vi mennesker og (andre) rovdyr er spesielt utsatt, siden vi er på toppen av næringskjeden.

BFHene øker i konsentrasjon for hvert ledd i næringskjeden, for eksempel fra små krepsdyr og annen fiskeføde via småfisk til større fisk, som vi spiser. Hos fisken vil miljøgiften særlig lagres i den fettrike leveren.

Man er seg selv nærmest, og jeg tenker umiddelbart på konsekvensene for egen helse. Og for barna. Jeg kastet nettopp to fulle bokser med ungenes yndlingspålegg Svolværpostei, fordi Statens næringsmiddeltilsyn fraråder barn og kvinner i fruktbar alder å spise produkter med fiskelever. Andre personer bør begrense inntaket. Det er PCB og dioksiner som er grunnen til dette. Men hva skjer når vi får BFH på toppen av dette?

Ja til tran, nei til postei?

- Mye tyder på at vi kan få synergistiske effekter av disse, forklarer prosjektleder Schlabach. Det betyr at dersom man eksponeres for begge disse stoffene vil effektene bli sterkere enn det summen av effektene hver for seg skulle tilsi.

Produsentene av slike pålegg arbeider med å fjerne/redusere innholdet av dioksiner og PCB, og kanskje får vi oppleve fiskeposteienes “revival” om en stund. I mellomtiden kan vi jo kose oss med tran. Den er renset for PCB og dioksiner.

Men hva hjelper det å rense matprodukter for PCB hvis bromerte flammehemmere så å si overtar som ny trussel?

- Når man fjerner PCB i matprodukter ser det ut til at man tar med BFH i samme slengen, sier Espen Mariussen.

- Så her kan man slå to fluer i samme smekk. Men generelt frykter vi at bromerte flammehemmere skal overta rollen til PCB i trusselbildet mot miljø og helse.

Ingen umiddelbar fare

Bør folk ved Mjøsa spare på fettet?

BFHene lagres i fettet. Når fettreservene avtar, slik som hos de fleste dyr om våren etter en næringsfattig vinter, og slik som hos mennesker før bikinisesongen etter en næringsrik vinter, så slippes BFHene ut i blodet og når frem til alle andre deler av kroppen. Og nettopp i vår har det vært et eventyrlig fiske i Mjøsa, med store og hyppige fangster og i utgangspunktet ypperlig matauk for lokalbefolkningen. Men hva betyr dette? Burde folk ved Mjøsa se til at “vinterfettet” forblir der det er?

- Årets funn representerer neppe noen umiddelbar fare for glade fiskespisere, sier Mariussen.

- Det er heller en kronisk eksponering over tid man skal vokte seg for. Men det er verdt å merke seg at våre målinger faktisk er gjort i fiskekjøtt og ikke i lever. De høye dosene vi fant i fiskekjøttet tilsvarer minst de dosene av PCB som vi kjenner fra fiskeleverpostei.

Mye syk fisk

Hva skjer med miljøet i Mjøsa?

- Vi har observert mye sykdom på fisken de senere årene, sier Eirik Fjeld.

Han er biolog og forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Det har vært massive infeksjoner av sopp siden høsten 1996, med høy dødelighet av mjøsørret som gyter i nedre deler av Gudbranddalslågen.

Infeksjonene, som ser ut som bomull på fiskehuden, kan være et tegn på svekket immunforsvar. Dette er imidlertid ikke et uvanlig fenomen. Vi har foreløpig ikke gjort undersøkelser for å se om det har sammenheng med de høye verdiene av bromerte flammehemmere.

- Generelt ligger vi helt i startgropen når det gjelder de økologiske effektene av denne miljøgiften. Vi ønsker å se nærmere på nettopp dette i fremtiden, avslutter Eirik Fjeld.

Forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.