Saken er produsert og finansiert av Nofima - Les mer
Gülin Kan fra Innovasjon Norge og forsker Ingrid Kvalvik i Nofima inspiserer en fiskedisk i Tyrkia.

Slik skal norsk fisk selges i Tyrkia

Norsk laks blir stadig mer populært i Tyrkia. Forskerne ser nå på muligheter og utfordringer for norsk sjømat i dette markedet. 

11.7 2016 04:00

Det er to faktorer som bidrar til at Tyrkia er et ekstra interessant marked for norske sjømateksportører akkurat nå.

For det første har de krise i egne fiskerier. På grunn av lang tids overfiske i havområdene rundt Tyrkia og en beskjeden sjømatnæring er tilgangen til sjømat begrenset. Det betyr at landet er mer avhengig av import.

For det andre er også en økende andel av befolkningen i Tyrkia opptatt av å spise sunnere. De ønsker derfor å erstatte flere av de tradisjonelle kjøttrettene med sjømat.

– Tradisjonelt kjøper tyrkerne fisken sin hos fiskehandleren i gata. De har også moderne supermarkedkjeder med flotte fiskedisker, som har et stort utvalg av fisk og sjømat. I et supermarked fant vi til og med en levende kongekrabbe, forteller forsker Gøril Voldnes i Nofima.

Muligheter og utfordringer

Norsk makrell eksporteres fryst og har hatt en sterk posisjon på det tyrkiske markedet de siste 25 årene. Makrell er veldig populært som «balik ekmek», en type sandwich med makrell og salat som selges mye på gata som fastfood.

De siste par årene viser statistikken for alvor en vekst når det gjelder fersk laks. Det kan blant annet skyldes at den er god å grille, noe som er svært populært i det tyrkiske kjøkken. I tillegg har også sushitrenden begynt å ta av i Tyrkia, og her er norsk laks en av hovedingrediensene, ifølge Voldnes.


Mange tyrkere har allerede fått smaken på norsk laks og populariteten øker. (Foto Gøril Voldnes)

Nofimas markedsforskerne har sett på muligheter og utfordringer for norsk sjømat i Tyrkia. Når det gjelder utfordringer, spiser tyrkere generelt lite sjømat, og de har lite kunnskap om fisk.

– Dette varierer selvsagt litt ut fra hvor nært kysten de bor, men i snitt er mengden på bare seks kilo sjømat per person i året. Det er lite sammenliknet med her i Norge, hvor vi spiser rundt 40 kilo sjømat per person i året, sier Voldnes.

– Lite kunnskap om fisk har til og med skapt myter om at fet fisk kombinert med melkeprodukter kan være så farlig at du kan dø av det. For å øke konsumet kreves informasjon og kampanjer som kan bidra til å lære forbrukerne nye matvaner. I tillegg er de vant til å kjøpe hel fisk med hode og gjeller for selv å sjekke ferskheten. På fiskemarkeder så vi at de gjerne vrengte ut gjellenene for å vise hvor fersk fisken var, sier Voldnes.

Hun påpeker at det også finnes en del handelshindringer med et tyrkisk byråkrati som stadig finner på nye regler.

Fersk fisk = norsk fortrinn

Mange tyrkere har allerede fått smaken på norsk laks og populariteten øker. Det har fått oppdrettsselskapet Marine Harvest til å etablere seg i landet i løpet av 2015. Sjømatgruppen Lerøy har allerede vært i landet i en lengre periode.

– Det er den ferske laksen som er Norges fortrinn i Tyrkia. Hvis tyrkerne skulle begynne å etterspørre fryste fileter, vil den norske laksen få tøff konkurranse fra for eksempel Chile. Norge kan, som den eneste eksportøren, frakte fersk laks til Tyrkia med bil og har derfor et stort fortrinn i dette markedet som foretrekker fersk sjømat, opplyser Voldnes.

Sild, sei og torsk er også forsøkt introdusert på det tyrkiske markedet. De to førstnevnte med gode resultater. Silda fordi den selges hel og gjør seg på grillen, seien fordi den i smak minner om lokale arter og er billig. Silda er populært på grunn av en betydelig turisme fra Øst-Europa og Tyskland. Sei etterspørres, men tilbys ikke lenger fra norske eksportører. Tyrkia henter derfor denne fisken fra Island som konkurrerer med Norge om å få innpass i dette markedet.

Torsk vanskelig

Torsk har så langt ikke hatt noen suksess i det tyrkiske forbrukermarkedet, men kan være aktuell for restaurantmarkedet.

Med om lag 35 millioner tilreisende hvert år er Tyrkia en betydelig turistdestinasjon. En økt interesse for internasjonal kokekunst og ikke minst en gryende gourmet-trend i restaurantene gjør at torsken tas godt imot blant kjøkkensjefene. Via restaurantene er det på sikt mulig å øke interessen hos forbrukerne.

– I gjennomsnitt spiser tyrkiske familier ute på restaurant to til tre ganger i uka, og det er også vanlig å kjøpe lunsjen ute. Derfor er restaurantmarkedet en interessant inngang for flere norske sjømatprodukter, sier Voldnes.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Sjømat i Tyrkia

  • Makrell er foreløpig den arten som har slått best an i Tyrkia. Norge eksporterte i 2015 om lag 24 tonn makrell til Tyrkia. Norsk makrell har vært på markedet i 25 år, og landet har jevnt importert cirka 20 tonn makrell årlig de siste fem årene.
  • Laks er nå synlig i de fleste fiskedisker og restauranter i Istanbul, og interessen er økende. I 2015 importerte Tyrkia rundt 8 tusen tonn fra Norge. Det er tilnærmet en dobling de siste fem årene og forventes å fortsatt øke.
  • Sei etterspørres fra tyrkiske importører da den er billig og lik på smak med arter fra egne farvann, men det er vanskelig å få tak i norsk sei slik at Island her er foretrukken samarbeidspartner.
  • Sild har økt i etterspørsel i Tyrkia, blant annet som følge av økt turisme fra Russland og Øst-Europa.
  • Torsken har en utfordring i Tyrkia fordi den ser annerledes og smaker annerledes enn hvitfisk de er vant til. Her er restaurantmarkedet foreløpig best egnet for satsing.
  • Tyrkiske importører er vant til å bygge gode relasjoner med sine leverandører over tid, og er et marked som må pleies jevnlig.
  • Mer markedsføring og opplæring knyttet til sjømat er nødvendig for å øke salget av sjømat i Tyrkia.

Kilde: Nofima

Saker fra våre eiere

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Likevel virker ikke legemiddelindustrien særlig interessert. – Industrien er ikke alltid veldig opptatt av sykdommer som stort sett er et problem i Den tredje verden, sier forsker.