Helt siden 1933 – og sikkert enda lengre – har forskerne diskutert om den norske kysttorsken, og skreien som trekker fra Barentshavet og til kysten for å gyte hvert år, er samme fisk.

Nå har professor Jarle Tryti Nordeide, sammen med en gruppe forskere fra ved Universitetet i Nordland, tatt for seg samtlige studier om dette.

Intet mindre enn 54 studier har de gått gjennom for å fastslå hvorvidt det lar seg fastslå om kysttorsken og skreien er den samme eller ikke.

Og konklusjonen er: Det kan vi ennå ikke fastlå.

Spørsmålet er om disse to gruppene egentlig er én og samme gruppe, og blander gener under gyting. Er det bare tilfeldigheter som avgjør hvilke egg som driver nordover til Barentshavet og hvilke som blir igjen ved kysten?

Svarene vil ha mye å si når det gjelder forvaltningen av torsken.

Viktig for forvaltningen

– Dersom det viser seg at de to gruppene egentlig er én og samme, vil det jo ha mindre betydning om man overbeskatter torsken i en fjord, all den tid det da bare vil ”fylles på igjen” av fisk andre steder fra.

– Er de derimot forskjellig grupper, som ikke blander seg under gyteperioden, blir situasjonen en ganske annen, sier Nordeide.

Et flertall av de studiene som Nordeide og de andre forskerne har gjennomgått konkluderer med at det er genetiske forskjeller mellom kysttorsken og skreien.

Dette baserer flertallet på tre forhold: Årringer i øreknoklen, analyser av hemoglobin og kjerne-DNAet Pan 1.

Tilfeldige utvalg

– Alle disse tre markørene forteller om genetiske forskjeller mellom gruppen kysttorsk og gruppen skrei, sier Nordeide.

Mindretallet av forskere bak studiene som nå er gjennomgått har vært, og er fremdeles, uenig i dette, og mener de tre nevnte markørene ikke er tilstrekkelig materiale til å fastslå noe som helst.

De som hevder dette mener også at det er tilfeldige variasjoner innenfor den samlede gruppen som avgjør hvilke individer som blir til skrei og hvilke som blir kysttorsk.

Tåle frost og kulde..

Forskerne som mener at kysttorsken og skreien er samme fisk, tror det skjer en naturlig utvelgelse på et tidlig stadium, slik at fiskene ender opp med å ha litt ulike egenskaper.

– Vi må huske at det er enorme mengder egg som produseres i Lofoten hvert år, slik at naturlig seleksjon er mulig for hvert årskull.

– Av den mengden som driver nordover mot Barentshavet, og som altså skal bli skrei, vil de som har egenskaper som tåler mest kulde ha størst sjanse til å overleve, sier Nordeide.

Blant de som blir igjen ved kysten blir utvalget motsatt. Der vil de med egenskaper som trives best i varmere vann ha klare fordeler, og overleve. Men: Etter at de er blitt gytemodne, om seks til åtte år, møtes de igjen og blander gladelig gener.

I samme seng

Flertallet av forskere forutsetter altså at de to gruppene med fisk ikke blander gener under gytingen, mens mindretallet forutsetter det motsatte.

Men ingen har klart å påvise noen adferdsforskjell på gytefeltene, og både geografisk og tidsmessig overlapper gytefelt og –tidspunkt for de to gruppene, påpeker professor Nordeide, som har forsket i mange år på torskens seksuelle adferd.

– Heller ikke jeg har funnet noen avvikende adferd mellom gruppene, snarere tvert imot. Under forskningsfangst har vi funnet kysttorsk og skrei i skjønn og gyteferdig forening, så å si i samme seng.

– Jeg mener med andre ord at vi kan slå fast at vi ikke kan slå fast om dette dreier seg om to ulike grupper av torsk eller om det er en og samme, sier han.

Men Nordeide understreker at moderne apparatur og forskning, såkalt Next Generation Sequensing, der man studerer det samlede arvematerialet i et individ, vil bidra til å løse gåten.

– Det er bare en hel masse data som skal bearbeides først, sier Nordeide.

Referanse:

Nordeide, Johansen, Jørgensen, Karlsen & Moum: Population connectivity among migratory and stationary cod Gadus morhua in the North-East Atlantic – A review of 80 years of study, Marine Ecology Progress Series 435:269-283, Online publication date: August 22, 2011, doi: 10.3354/meps09232.