Faglig strid om olje i nord

Oljeindustrien og Havforskningsinstituttet er uenige om oljens mulige miljøskader i Lofoten og Vesterålen.
27.8 2009 05:00


(Foto: Colourbox)

Oljeboring i de kystnære strøkene utenfor Vesterålen og Lofoten har seilt opp som et av de største stridsspørsmålene i valgkampen.

SV har sagt klart nei til oljevirksomhet, mens Senterpartiet ikke vil starte utvinning de neste fire årene. Arbeiderpartiet vil bestemme seg først i 2010.

Uenigheten om oljeutvinningen er også høyst reell på faglig nivå. Oljeindustrien og Havforskningsinstituttet er på kollisjonskurs i hvordan risikoen skal vurderes når nye områder eventuelt skal åpnes opp for oljeletning.

Partene møtes til dragkamper i løpet av høsten.

Samfunnsmessig nytte versus miljø

Avveiningen mellom oljens samfunnsmessige nytte og dens miljøkonsekvenser er alltid et dilemma. Olje- og gassnæringen har gjort Norge til en av verdens rikeste nasjoner, samtidig som trusselen om alvorlige ulykker henger over oss.

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er blant de viktigste gyteområdene for de viktigste fiskeressursene, som torsk og hyse. En oljeulykke i området under gyteperioden kan gi store konsekvenser for havmiljøet og fiskerinæringa.

- Vi har i mange år ment at det ikke bør settes i gang oljevirksomhet på gytefeltene for torsk og de andre bunnfiskebestandene i Barentshavet i Lofoten og Vesterålen. Oljeletingen kan forstyrre gytingen og endre fiskens leveområde ved uhellsutslipp, forteller forskningsdirektør i Havforskningsinstituttet (HI), Ole Arve Misund til forskning.no.

Fraviker tidligere modeller

Det Norske Veritas (DNV), Universitetet i Oslo (UiO) og HI har tidligere utviklet modeller for å vurdere miljørisikoen ved petroleumsvirksomhet blant annet i Norskehavet. Disse modellene vil også være viktige for for utfallet av diskusjonen om oljeboring i Lofoten-Vesterålen.

Modellene viste at inntil seks prosent av torske- og sildelarver kunne gått tapt ved en verst tenkelig utblåsning. Senere har HI tatt avstand fra beregningene.

- Vi antar at opptil 100 prosent av et årskull fiskeyngel kan gå tapt ved eventuelt oljeutslipp i Lofoten-Vesterålen, forteller Misund.

Han forklarer sitt endrede synspunkt ut i fra det han mener er beregningenes gale premisser.

- Vi var med på å utvikle modellene, men vi mener at det ble lagt feil forutsetninger til grunn. Det var alt fra ulik måling av fiskelarvers tilholdssted til sannsynlig mengde utslipp. Men selve modellen bestrider vi ikke.

 - Vi trenger fortsatt mer kunnskap om hvor stor del av en rekrutterende årsklasse fisk som vil forsvinne ved et uheldig akuttutslipp. Disse områdene bør derfor være unntatt for oljevirksomhet til vi har sikrere lete- og utvinningsteknologi.

- Til da holder vi fortsatt på vår strenge “føre var” tilnærming, og at en “verst tenkelig” situasjon kan oppstå ved en oljeutblåsning.

Oljeindustrien raser


 

Oljeindustrien kritiserer HIs nye standpunkt og mener at HI er for strenge i sine vurderinger av risikoen for at fiskebestanden skal reduseres.

- Havforskningsinstituttet baserer seg nå ikke på vitenskapelige beregninger av risiko, men gir råd basert på det verst tenkelige konsekvensutfall. De går ikke inn på sannsynligheten for at dette utfallet skal inntreffe, og da blir rådet uten verdi, sier spesialrådgiver i StatoliHydro, Trond Robert Gulbrandsen, til forskning.no.

Tradisjonelt bygger risikoberegninger på statistikker for uhell og utblåsninger verden over. Deretter estimeres både sannsynligheten for at noe skal skje samt hvilke ulike skader som kan oppstå.

- Oljeindustrien støtter seg på slike risikoanalyser. I en plansammenheng må disse være så realistiske som mulig. Usikkerheter og utfallsrom må beregnes, og dette må tas høyde for i beslutningsprosessen, sier Gulbransen.

Misund ved HI er kritisk til denne metoden.

- Å modellere risiko for dødelighet ved akutte utslipp er ikke en eksakt vitenskap. Årlige variasjoner i bestander, gyteområder og havforhold er store og geografisk helt forskjellige. Det er umulig å finne en fast risiko, sier Misund.

Det meste innebærer risiko…

Oljeindustriens Landsforening (OLF) mener at risiko er sammensatt av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet for utslipp og mulig konsekvens må vurderes for å danne seg et bilde av den reelle trusselen.

- Legges “føre-var” prinsippet til grunn slik HI tolker dette, fører dette til handlingslammelse. Verken flytrafikken eller skipsfarten blir styrt etter verst tenkelig scenario, det blir alltid lagt inn vurderinger av sannsynlighet, sier marinbiolog ved OLF, Egil Dragsund.

Også når HI anbefaler fiskekvoter er det usikkerhet og vurdering av sannsynligheter i konsekvensene av de anbefalte kvotene.

 Ifølge Dragsund medfører all aktivitet en viss risiko.

- Vi våger å kjøre bil til jobb, for vi vet at sannsynligheten er veldig liten for å bli alvorlig skadet eller drept. Vi velger ganske enkelt å gå ut hovedsakelig på grunn av alle fordelene vi oppnår med handlingen.

- Ser du faren for at oljeindustrien kan anklages for å utføre forskning som støtter deres virksomhet?

- Endel viten som er frembragt av næringa blir ofte mistenkeliggjort av miljøbevegelsen, selv om den forskningen vi finansierer utføres av både DNV, UiO eller andre forskningsinstitusjoner. Dette er forskningsinstitusjoner med høy integritet, svarer Dragsund.

Felles enighet?

- Havforskningsinstituttet har en sterk posisjon som premissleverandør til politikerne. For å kunne imøtekomme forvaltningsplanens behov for et relevant beslutningsunderlag regner vi med at våre innspill blir positivt mottatt. Vi ønsker det beste faglige grunnlaget for revideringen av Forvaltningsplanen Lofoten Barentshavet, sier Trond Robert Gulbrandsen i StatoilHydro.

- StatoliHydro har selvsagt sin fulle rett til å kritisere oss, iog vi er lydhøre dersom oljeindustrien kommer med faglig overbevisende argumenter, forsikrer Ole Arve Misund fra HI.

Misund innrømmer at det skal mye til for at HI endrer sitt syn på oljeboring i Lofoten-Vesterålen. Men han forteller til forskning.no at de skal treffe oljeindustrien og institusjoner som DNV og UiO i løpet av høsten.

Formålet er ifølge Misund å gjøre “nye beregninger på en skikkelig måte”. Allerede denne uken skal DNV i møte med HI, bekrefter leder for miljøavdelingen i DNV Energy, Ole Øystein Aspholm i en mail til forskning.no. Her vil de blant annet vurdere behov for ny forskning på feltet.

- Vi håper på å bli mer omforente, det vil si å komme nærmere en konsensus, sier Misund. Han understreker videre at dialog med næringslivet alltid er viktig.

- Betyr det at HI er villige til å vurdere sannsynligheten for at oljeutblåsninger kan skje?

- Vi forholder oss til at det har skjedd store oljeulykker gjennom historien. Mange av disse har ført til store miljøødeleggelser. Selv om risikoen er liten, kan det verste skje.

Myndighetene klar over uenigheten

- Regjeringen registerer at det er en uenighet i fagmiljøet når det gjelder vurderingen av mulig fisketap ved akutte oljeutslipp. Dette tar vi med som et innspill i revideringen av Forvaltningsplanen for Barentshavet i 2010, sier seniorrådgiver Geir Klaveness i Miljøverndepartementet til forskning.no.

Den reviderte forvaltningsplanen skal danne grunnlaget for Aps politiske avgjørelse om Lofoten-Vesterålen skal åpnes opp for boring.

Tre faggrupper ledet av henholdsvis Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Kystverket skal gi innspill til revideringen av forvaltningsplanen. Frist for sluttrapporten er 5. april 2010. Oljeindustrien er ikke representert i faggruppene. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

- Norge skal etablere forvaltningsplaner for alle havområder under norsk forvaltning.

- Planene skal regulere forholdet mellom menneskelig aktivitet som fiskeri, oljevirksomhet og skipsfart innenfor miljøets bæreevne.

- Målet er en kunnskapsbasert forvaltning av norske havområder.

- Den første forvaltningsplanen dekker Barentshavet og havområdene sør til Lofoten og ble vedtatt av Stortinget i 2006.

- Planen setter midlertidig stopp for oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen.

- Forvaltningsplanen skal revideres i 2010.
 

Forvaltningsplanen for Norskehavet

- Stortinget vedtok våren 2009 en forvaltningsplan for Norskehavet.

- Vurderingen av risiko ved oljevirksomhet står sentralt i planen.

- Forvaltningsplanen setter midlertidig stans for oljevirksomhet på Mørebankene og andre områder.