Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges forskningsråd

Torskelarver sårbare for olje

Torskelarver er mer sårbare for oljeforurensning de første ukene etter klekking enn vi hittil har trodd. Et oljeutslipp i gyteperioden vil derfor få alvorlige konsekvenser.
6.12 2010 05:00


Torskelarvene er svært sårbare for oljeforurensning de første to-tre ukene etter klekking, viser ny forskning. (Foto: Ingrid Overrein, Sintef Fiskeri og havbruk)

Seniorforsker Trond Nordtug ved Sintef leder et forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan oljeforurensning kan virke på atlanterhavstorskens larver i gyteperioden.

Utgangspunktet er planene om oljevirksomhet nær torskens gyteområder utenfor Lofoten, som har utløst et behov for mer kunnskap om oljeforurensningens virkninger på livet i havet.

Torskefisket har vært en svært viktig næringsvei langs norskekysten helt siden steinalderen.

Nordtug og de andre forskerne i prosjektet har konsentrert seg om virkningene av oljeforurensning på torskelarver 9 til 17 dager etter klekkingen, i den perioden larvene er i ferd med å bruke opp siste rest av den lille plommesekken de ble født med og blir avhengige av å fange mat.

Forskerne har blant annet plassert torskelarver i kamre hvor de er blitt eksponert for økende mengder finfordelt olje og oljeforurenset vann, for å se hvor mye de tåler.

Tåler lite forurensning

– Det viste seg at torskelarvene i denne perioden er svært sårbare og tåler overraskende lite forurensning. Det er bare små mengder som skal til før torskelarvene slutter å spise, og det fører igjen til at de dør av sult, sier Nordtug.

Dette skjer ved lavere konsentrasjoner av oljekomponenter enn forventet ut fra den normale narkose-effekten av olje som vi ser hos mange andre dyr.

– Torskelarvene forgiftes i hovedsak av vannløselige forurensninger fra oljen, mens oljedråpene bidrar først og fremst indirekte som en kilde til økt vannløselig forurensning. Et oljeutslipp i gyteområdet i gytesesongen kan derfor få svært store konsekvenser, forteller Nordtug.

Nordtug tror likevel ikke at et oljeutslipp vil kunne utrydde en hel årsklasse med torsk.

– Det er svært lite sannsynlig at et oljeutslipp vil kunne ta livet av samtlige torskelarver i et forholdsvis stort gyteområde, sier han.

Ingen enkle sammenhenger


Et stort oljeutslipp i nærheten av Lofoten vil spre seg både på overflaten og nedover i vannmassene. (Illustrasjon: Sintef)

Et oljeutslipp i nærheten av Lofoten vil føre til at oljeforurensningene både sprer seg på havoverflaten og fordeler seg nedover i vannmassene, og forskerne trenger modeller for å beregne hvordan dette vil foregå.

Nordtugs forskningsprosjekt skal bidra med data til slike modeller og viser tydelig at forskerne må holde mange baller i luften samtidig, når de skal si noe om virkningene av oljeforurensning. Her finnes det nemlig ingen enkle sammenhenger.

– For det første, så må man være klar over at oljeforurensning til sjøs er mye mer enn det flaket du ser på overflaten. Etter et utslipp blir deler av oljen ”banket” ned i sjøen i form av dråper av ulik størrelse, og oljeforurensningene under vann kan godt drive i en helt annen retning enn flaket på overflaten, påpeker Nordtug.

– Det er også viktig å være klar over at oljen begynner å forandre seg med en gang den har kommet ut i sjøen.

Oljen inneholder vannløselige komponenter som forlater dråpefasen og blander seg med vannmolekylene, i tillegg til at den inneholder flyktige komponenter som fordamper ut i atmosfæren. Resultatet er at oljen blir tyngre og tyngre for hver dag som går, og det betyr blant annet at det blir stadig vanskeligere å finfordele oljedråper i vannmassene.

Råolje er et svært sammensatt stoff som kan inneholde opptil flere hundre tusen ulike kjemiske stoffer, og mange av de giftigste stoffene er lite vannløselige og forblir i oljedråpene.

Dispergering øker ikke giftigheten

Forskerne har blant annet forsøkt å finne ut om de vannløste oljeforurensningene og de finfordelte oljedråpene har ulik giftvirkning på livet i havet. Tidligere undersøkelser har antatt at den vannløste fraksjonen og oljedråpene er omtrent like giftige, noe som førte til at oljen ble ansett som et større problem enn de vannløste forurensningene.

– Det vil nemlig oftest være slik at det er mer olje enn vannløste forurensninger etter et oljeutslipp. Tommelfingerregelen sier at ca 10 prosent av ojedråpene i vannsøylen blir løst i vannet, antyder Nordtug.

Under det store utslippet fra oljeriggen Deepwater Horizon i Mexico-gulfen i 2010 ble det brukt store mengder såkalte dispergeringsmidler, det vil si såpeliknende stoffer som fører til at oljen danner små dråper som lettere blander seg med vannmassene. Nordtugs forskningsprosjekt har nå vist at dispergering ikke fører til økt giftighet av oljen i seg selv, slik enkelte har fryktet.

– Det er for så vidt en god nyhet, påpeker han. Dispergeringsmidler fører imidlertid til økt nedblanding av oljen, slik at skadeomfanget i vannsøylen likevel kan øke.

Skal vi berge fugl, fisk eller strender?


Trond Nordtug er seniorforsker ved Sintef Materialer og kjemis Avdeling for marin miljøteknologi. (Foto: Sintef)

Selv om kjemisk dispergering ikke fører til at oljen blir giftigere, vil tiltaket altså likevel føre til at deler av oljeforurensningen blir flyttet vekk fra havoverflaten og nedover i vannsøylen.

– Da er vi tilbake til det gamle spørsmålet: Skal vi berge fuglen eller fisken eller strendene? Hvis oljen forblir på overflaten kan vi få store skader på fugler og strender, mens dispergering vil redusere skadene på overflaten og isteden skape en forurensning som i større grad rammer fisken.

– Det er ressurssituasjonen i hvert enkelt tilfelle som bør bestemme hva som skal velges, i kombinasjon med kunnskap om lokale vær- og strømforhold, mener Nordtug.

Lenke:

Forskningsrådets program Havet og kysten (HAVKYST)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Fakta

Forskningsprosjektet Effects of dispersed oil on Atlantic cod larvae er støttet av Havet og kysten-programmet i Norges forskningsråd samt Statoil ASA og Oljeindustriens Landsforening (OLF).
 

Prosjektet ledes av seniorforsker Trond Nordtug ved SINTEF Materialer og kjemi. I tillegg deltar forskere fra SINTEF Fiskeri og havbruk, Havforskningsinstituttet, NTNUs Institutt for biologi og BioTrix.

 

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.
Ukas art:

Dette er leppefisken som ga hodebry til selve pioneren innen biologisk taksonomi og systematikk, Carl von Linné, og fremdeles er den en gåte for zoologene.

Herpesvirus får verdens havskilpadder til å utvikle livsfarlige svulster.