Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Kartlegger fisk i Sørishavet

Havforskningsinstituttets "G.O. Sars" er nå i Sørishavet for å undersøke pelagiske fiskearter. Det har aldri før vært gjort.
7.2 2008 05:00

Bunnfiskene i antarktiske farvann er undersøkt tidligere. Pelagiske fiskeslag lever ikke på bunnen, men oppe i de fri vannmasser.

- Det er viktig å undersøke disse fiskeforekomstene, spesielt fordi norske interesser fisker krill i dette området, sier Svein Iversen.

Han er toktleder på den første av to seksukersturer med det norske forskningsfartøyet i Sørishavet. Starten gikk fra Montevideo i Uruguay like over nyttår. Båten skal innom og bytte mannskap og forskere i Cape Town, Sør-Afrika, midt i februar.

Nå er “G.O. Sars” ved Bouvetøya som ligger like øst for 0-meridianen, langt sør i havet fra Sør-Afrika. Øya ble norsk territorium i 1930.


“Bouvetøya (Foto: Kjartan Mæstad)”


Matvaner hos sel og pingviner

For tiden oppholder fem forskere fra Norsk Polarinstitutt seg på øya som er nesten fullstendig dekket av is.

De har merket pingviner og sel med satellittsendere. Det gir forskerne oversikt over hvor sel og pingviner drar for å hente seg mat.

Kartleggingen som gjøres fra “G.O. Sars” av fiske- og krillforekomster i dette området vil bli sammenholdt med opplysningene om hvor sel og pingviner finner seg mat.

- CCAMLR, den internasjonale forvaltningsorganisasjonen for de antarktiske farvann, har besluttet at det ikke skal fiskes på en slik måte at det går ut over de artene som lever av fisk og krill.

- Derfor er det viktig å forstå mer om hvordan seler og pingviner jakter i forhold til hvor krillen befinner seg. Det skal bli spennende å sammenligne våre målinger med de data som Norsk Polarinstitutt har samlet inn, sier Svein Iversen.


“G.O.Sars på tokt i Sørishavet. (Foto: Kjartan Mæstad)”


Kommersielt uinteressante

De fiskeartene som er funnet så langt på turen fra den sørlige enden av Sør-Amerika til den sørlige enden av Afrika, regnes ikke som kommersielt interessante. Altså vil neppe noen starte fiske etter artene.

- Det gjelder de fiskene som vi har funnet foreløpig. Men toktet i Sørishavet er ikke halvveis ennå. Etter at vi går av båten i Cape Town skal andre forskere ut på et nytt seksukers lang tur, sier Iversen.

Siden de ulike artene i økosystemet - alt fra plankton og maneter til krill - innvirker på hverandre, vil forekomstene av fiskearter som ikke er kommersielt interessante være svært viktig å kartlegge siden de har stor betydning for økosystemet.

Fisken i dette området er svært forskjellig fra vanlige norske fisker. Her følger et utvalg arter fra fiskefangsten:

(Når ikke norske navn er oppgitt, mangler arten norsk navn)

Electrona antarctica

Dette er en liten fisk på fire - fem centimeter som produserer sitt eget lys. De små prikkene er faktisk lysorganer. Fisken har tre lysorgan formet som triangel bak gjellelokk/brystfinne, hvor de to fremste lysorganene ligger nær hverandre. Den har to lysorgan bak på halefinne.

Denne arten tilhører familien Myctophidae som heter lysprikkfisk på norsk. Dette er en tallrik familie som finnes i alle havområder, i Antarktis så vel som i Arktis. Nesten alle lever pelagisk (oppe i vannmassene) og du finner dem fra overflaten til flere tusen meters dyp.

Lysorganene brukes til å tiltrekke bytte og fiskene i denne familien kommer opp mot overflaten om natten for å spise blant annet krill.


“Electrona antarctica (Foto: Jaime Alvarez, Havforskningsinstituttet)”


Isfisker (Channichthyidae)

Antarktiske fisk har utviklet ekstreme tilpassninger til vannet som holder en temperatur på nær frysepunktet som er -1.9 for saltvann.

Isfiskene er en stor gruppe som vi bare finner i Antarktis. Det viktigste kjennetegnet er at de ikke har hemoglobin i blodet så gjellene er nesten hvite. Men de overlever siden det antarktiske vannet er rikt på oksygen.


“Isfisk (Foto: Jaime Alvarez, Havforskningsinstituttet)”


Etter å ha avsluttet en forskningsstasjon en natt, lagde forskerne nattmat og smakte på en del av fisken de hadde fanget. De fleste i smakspanelet syntes “painted rock cod” (Lepidonotothen larseni) smakte best.


“Lepidonotothen larseni - også en isfisk. (Foto: Jaime Alvarez, Havforskningsinstituttet)”


Idiacanthus atlanticus

Denne arten tilhører familien Stomiidae (Scaly dragonfish). Felles for disse små dragefiskene er at de har en lang skjeggtråd med et lysorgan i enden. Dette lysorganet bruker de til å tiltrekke seg bytte.


“Idiacanthus atlanticus (Foto: Jaime Alvarez, Havforskningsinstituttet)”


Argyropelecus hemigymnus (Flekket perlemorsfisk)

Denne arten har en sammentrykt kropp med øksefasong og flere lysorganer. Den tilhører familien Sternoptychidae.


“Flekket perlemorsfisk. (Foto: Jaime Alvarez, Havforskningsinstituttet)”

Ingressbildet: Pseudochaenichthys georgianus (Foto: Jaime Alvarez, Havforskningsinstituttet).

Takk til Merete Kvalsund og Jaime Alvarez for faglige innspill til artikkelen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Østlandsforskning

Kvinner i Forsvaret bruker ulike strategier for å føle seg verdsatt, viser ny forskning. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Journalistikken utvikler seg så raskt at medieforskerne nesten ikke klarer å holde tritt. Men det finnes fortsatt interessante forskjeller mellom nett og papir, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

 

Universitetet i Bergen

En studie viser at astma er tre ganger så vanlig blant barn der fedrene røykte i ungdommen, enn blant ikke-røykere.

Siste fra forskningsmiljøene

Norges forskningsråd

For et tiår siden skulle nesten alle norske kommuner jobbe med omdømmebygging. Forskere har sjekket hvordan det gikk.

Universitetet i Bergen

Har du sprøyteskrekk? Da er det gode nyheter at vaksine med nesespray gir like god beskyttelse mot influensa som sprøytevaksine.

Universitetet i Oslo

Øst-ukrainerne snakker russisk og deler historie med russerne. Men etter at Russland gikk til angrep, ble innbyggerne ved grensen tvunget til å spørre seg selv: Hvem er vi, egentlig?

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Hester kan lære å bruke symboler på skilt til å fortelle eierne sine om de fryser eller ikke, viser ny forskning.

Sier fisk blubb? Nei, mener forskere. Ulike arter kan lage alt fra gryntelyder til lyder som minner om tåkelurer og mongolsk strupesang.