Lusebehandling virker for unglaks

Unglaks som blir behandlet med medisin mot lakselus før den settes ut, har 15 prosent større sjanse for å overleve og bli gjenfanget som voksen enn ubehandlet lakseyngel.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Effektene av lakselus kommer på toppen av andre og store naturlige svingninger i miljøet som påvirker laksens overlevelse. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Den behandlete småfisken blir gjerne litt større etter ett år i havet enn den som ikke får behandling.

Disse resultatene kommer frem etter en studie i Daleelva i Hordaland fra 1997 til 2011.

- Fra 1997 til 2009 behandlet vi laksesmolt mot lakselus før vi slapp dem ut, og senere fanget vi laksen når den kom tilbake til elven, sier Ove Skilbrei fra Havforskningsinstituttet.

- Gjenfangstene har både gitt estimater for betydningen av lakselus og vist hvordan forholdene i havet har variert, sier han.

Studien er gjennomført av forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Rådgivende Biologer og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

I hele tidsperioden hadde yngel som var behandlet mot lakselus 15 prosent større sannsynlighet for å overleve og bli gjenfanget som voksen laks enn ubehandlet fisk.

Risikoen for å få mye lus var imidlertid ikke jevnt fordelt de ulike årene, men slo tydeligst ut i 1997, 2002 og 2007.

Variasjon i vekst og overlevelse

- Vi så også en tendens til at ubehandlet smålaks som kom tilbake var rundt 0,1 kilo mindre enn behandlet fisk de fleste årene, også når det ikke var forskjell i overlevelse.

- Dette tolker vi som om det har vært lakselus til stede i utvandringsruten, og at den har hatt negativ effekt for smolten, sier Bengt Finstad fra NINA.    

Både overlevelse og vekst til laksen i havet varierte kraftig i perioden fra 1997 til 2011. Etter en nedadgående trend over flere år var veksten nærmest halvert rundt 2007.

- Samtidig ser vi at det ble mye færre smålaks, og forholdsvis flere laks som stod lenger i havet før de ble kjønnsmodne, sier Kurt Urdal fra Rådgivende Biologer, som i studien har fulgt med på veksten til flere laksebestander på Vestlandet. 

Disse store svingningene skyldes sannsynligvis at forholdene i det marine økosystemet ble mindre gunstige for laks og at mattilbudet i havet har vært begrensende enkelte år.

Behandling mot lakselus demper ikke den store variasjonen mellom år, og viser at effektene av lakselus kommer på toppen av andre og store naturlige svingninger i miljøet som påvirker laksens overlevelse i tiden den lever i havet.

Moderat populasjonsreduserende effekt

Påvirkningen av lakselus som forskerne nå har observert, representerer en moderat nedgang i bestanden.

Hvilken betydning lakselus kan ha på ville laksebestander avhenger nok av en hel rekke forhold, spesielt om bestanden er stor, liten eller sårbar av andre grunner.

- Risikoen for at lakselus skal føre til en negativ påvirkning på en laksebestand er sannsynligvis størst dersom det er mye lakselus til stede samtidig med at forholdene i havet gir lav overlevelse, sier Skilbrei.

Han legger til at foreløpige resultater viser at lakselus også førte til en klar reduksjon i overlevelsen til smolten som ble sluppet i 2010.

Referanse:

Skilbrei m.fl.: Impact of early salmon louse, Lepeophtheirus salmonis, infestation and differences in survival and marine growth of sea-ranched Atlantic salmon, Salmo salar L., smolts 1997–2009, Journal of Fish Diseases, published online: 13 JAN 2013, doi: 10.1111/jfd.12052.

Powered by Labrador CMS