Jakt på smerte i torskens hjerne

Fisk er som dyr flest og viker unna for ubehagelige stimuli. Men føler de smerte? Et internasjonalt forskerteam studerer nå torskens hjerne for å søke svar på dette viktige spørsmålet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Nå vil forskerne undersøke torskens hjerne for å finne ut den er bevisst smerte. (Foto: Nofima Marin)"

De aller fleste dyr vil unnvike stimuli som kan være smertefulle eller skadelige for dem. Dette er en refleksiv reaksjon som trolig er viktig for individenes og artens overlevelse. Men det betyr ikke at alle dyr føler smerte.

- I tillegg til den refleksive og unnvikende atferden har smerte en psykologisk komponent, forklarer forsker Øyvind Aas-Hansen ved Nofima som leder prosjektet.

– Smerteopplevelse krever en form for bevissthet om at noe er vondt, ikke bare en reaksjon. Om fisk har denne bevisstheten, vet vi ikke. Det skal vi forsøke å finne ut i dette prosjektet.  

Avanserte metoder

Metoden forskerteamet skal bruke er den samme som brukes når en undersøker aktivitet i hjernen hos mennesker.

MR-skanning (magnetresonanstomografi) er et avansert instrument for å måle endring i blodgjennomstrømming i hjernevev.

– Skanning av levende fisk vil fortelle oss noe om hvilke deler av hjerne som blir aktivert når fisken usettes for ulike stimuli, sier Aas-Hansen.

Han er nøye med å understreke at fisken ikke skal utsettes for smertefulle stimuli i dette forsøket. Det er tilstrekkelig med stimuli som føles lett ubehagelig.

– Dersom det er ”lavere” hjernedeler, som hjernestammen, som reagerer på stimuli, vil de fleste forskere være enige i at det er usannsynlig at fisken opplever smerte. Blir også de ”høyere” områder av hjernen aktivert, er det er sannsynlig at fisken opplever smerte, selv om vi aldri kan si det med sikkerhet.

– Denne kunnskapen er likevel viktig for å kunne komme videre i debatten om fisk opplever smerte eller ikke, sier Aas-Hansen.

Viktig for velferd

20 forskere fra ni ulike institusjoner i inn- og utland deltar i prosjektet. Forskerne har bakgrunn fra både fiskebiologi og medisin, statistikk, fysikk og psykologi.

– Vi har vært svært heldige og har fått med oss veldig dyktige personer i dette prosjektet som er viktig grunnforskning for å få en bedre forståelse av fiskens fysiologi, sier Aas-Hansen.

– Men prosjektet vil også gi kunnskap som kan ha betydning for hvordan vi tenker om fiskevelferd.

Fra tro til viten

I dag følger Norge et føre-var-prinsipp, som innebærer at fisk, i likhet med andre husdyr, skal behandles som individer og håndteres som om de føler smerte.

– Våre forsøk vil gi kunnskap om det faktisk forholder seg slik, og dermed et bedre kunnskapsgrunnlag for lover og regler. Samtidig bidrar prosjektet til at vi bygger opp viktig kompetanse i Norge, sier Øyvind Aas-Hansen.

– Fisk er ett av våre viktigste husdyr og vår nest største eksportartikkel. Som en stor fiskeri- og havbruksnasjon må vi vite hvordan vi skal behandle dem på en best mulig måte, understreker han.

Bakgrunn:

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets Havbruksprogram og er omtalt i nyhetsbrevet Nytt fra HAVBRUK nr 2-2009.

Powered by Labrador CMS