Nye arter kan overta Nordsjøen

Mye tyder på at Nordsjøen om 20 år kommer til å være dominert av helt andre fiskearter enn i dag. Torske- og sildebestandene kan bli enda mindre, mens arter som sardin og ansjos kan vandre inn fra sør.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bestanden av torsk i Nordsjøen er kraftig svekket på grunn av overfiske, men også høyere vanntemperaturer bidrar til nedgangen.

RECNOR – Recruitment Study on North Sea fish stocks

Prosjektperiode: 2007–2010
Prosjektleder: Geir Ottesen, Havforskningsinstituttet
Forskningsinstitusjoner: Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo, Oregon State University, Institute for Marine Resources and Ecosystem Studies, Nederland
Prosjektet finansieres av: Forskningsrådets program Havet og kysten

På 2000-tallet har rekrutteringen av flere helt forskjellige fiskebestander i Nordsjøen – som sild, torsk, tobis og øyepål – sviktet til dels dramatisk.

Det er torsken som er aller hardest rammet, bestanden er karakterisert som «nær truet» i den norske rødlista, og kvoterådet for 2009 er full stopp i fisket.

– Det er først og fremst overfisket som har ført til at torskebestanden i Nordsjøen er kraftig redusert, men for noen av de andre artene er rekrutteringssvikten nesten mystisk.

– Det er for eksempel ingen opplagt grunn til at silda skal reprodusere dårlig, men det har den altså gjort i mange år på rad, forteller Geir Ottersen fra Havforskningsinstituttet.

I dag presenterer han resultater fra sin forskning på Forskningsrådets Havet og kysten-konferanse.

Nordsjøen blir ikke fisketom

Havforskerne har god oversikt over svingningene i fiskebestandene i Nordsjøen, men det har hittil manglet kunnskap om hvilke mekanismer som styrer svingningene.

Ottersen leder nå et forskningsprosjekt som skal øke forståelsen av disse mekanismene, og håpet er at den nye innsikten skal kunne brukes i den fremtidige forvaltningen av fiskeriene.

Prosjektet finansieres av Forskningsrådets program Havet og kysten hvor marine økosystemer er et av hovedtemaene.

Utviklingen av totalbestanden (mørkt lyst felt), gytebestanden og rekrutteringen som ettåringer for torsken i Nordsjøen, Den engelske kanal og Skagerrak. (Fra Gjøsæter, Dommasnes, Falkenhaug, Hauge, Johannesen, Olsen og Skagseth: Havets ressurser og miljø 2009)

– Vi tror for eksempel at svingninger i bestandene av dyreplankton kan forårsake svingninger i fiskebestandene, fordi dyreplankton er viktig mat for fisken. Men kunnskap om dyreplankton har hittil ikke vært brukt i forvaltningen, påpeker Ottersen.

Viktige fiskeslag blir erstattet

Forskerne jobber nå med å lage både statistiske og matematiske modeller av fiskebestandene i Nordsjøen, i tillegg til at de forsøker å utvikle scenarier som beskriver Nordsjøen om for eksempel 20 år. 

– Hvis temperaturøkningen vi har sett de siste ti årene fortsetter i 20 år til, kommer Nordsjøen til å bli helt annerledes. Da ser vi det som sannsynlig at torske- og sildebestandene blir enda mindre enn de er i dag, og at sørligere fiskeslag som sardin og ansjos kommer inn isteden.

– Nordsjøen kommer neppe til å bli tom for fisk, men dagens viktige fiskeslag blir erstattet av andre arter, spår Ottersen.

Mindre mat rammer torsken

– Nordsjøen blir neppe tom for fisk om 20 år, men dagens viktige fiskeslag blir antakelig erstattet med andre arter, sier havforsker Geir Ottersen. Foto: Marie Hauge, Havforskningsinstituttet

Han understreker at det er kompliserte sammenhenger som påvirker størrelsen på fiskebestandene i Nordsjøen.

Overfisket er for eksempel den viktigste, men ikke den eneste, årsaken til at torskebestanden i Nordsjøen er alvorlig svekket.

– En annen viktig faktor er at vannet i Nordsjøen er blitt relativt mye varmere de siste ti årene, og nå begynner vi å nærme oss grensen for hva slags temperaturer torsken liker. Men den økende vanntemperaturen rammer også torskebestanden indirekte, ved at tilgangen på mat blir svekket, forklarer Ottersen.

Den viktigste maten for småtorsken i Nordsjøen er tidlige stadier av det lille krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus), men den er i ferd med å bli utkonkurrert av en sørligere art som heter Calanus helgolandicus.

Dette er en mindre næringsrik art som gjerne gyter et par måneder senere i sesongen, og da blir det vanskelig å finne nok mat for de små torskelarvene i en viktig vekstperiode.

– Torskelarvene kan ikke vente en måned eller to med å spise, og dermed fører endringen i krepsdyrbestanden til at rekrutteringen av torskelarver blir kraftig svekket. Det er ikke en god nyhet når torskebestanden allerede er svært lav, understreker Ottersen.

Sildebestanden synker

Også sildebestanden påvirkes av størrelsen på raudåtebestanden.

– Sildebestanden i Nordsjøen var nesten helt ødelagt omkring 1975, men etter det vokste bestanden igjen takket være en kombinasjon av flaks og god forvaltning.

– Fra omkring 2000 har rekrutteringen imidlertid begynt å svikte igjen, og det fører i første omgang til at mengden ung fisk blir mindre. Nå har rekrutteringssvikten vart så lenge at også bestanden av voksen fisk blir mindre, påpeker Ottersen.

Hypotesen er at endringene i raudåtebestanden er en viktig del av problemet også for sildebestanden. Den norske vårgytende sildebestanden legger nemlig omtrent like mange egg som tidligere, men overlevelsen i de neste stadiene er svekket.

Kompliserte sammenhenger

Raudåten – som er viktig mat for torsk og sild i Nordsjøen – blir utkonkurrert av en annen art som er mindre næringsrik. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Det er åpenbart at svingningene i fiskebestandene i Nordsjøen i stor grad er resultat av menneskeskapte påvirkninger, som overfiske, forurensning og endret tilførsel av næringssalter.  

– Men vi kan ikke si helt sikkert at den økte temperaturen i Nordsjøen er et resultat av den globale oppvarmingen av atmosfæren. Det var for eksempel en periode med varmere vann også fra omkring 1920, før den globale oppvarmingen begynte.

– Da vokste bestanden av sardiner utenfor kysten av Sør-England såpass mye at det oppstod et kommersielt fiske, forteller Ottersen.

 – Det er egentlig underlig at fiskearter som lever helt forskjellige liv i helt forskjellige områder av Nordsjøen påvirkes omtrent på samme måte! Vi leter derfor fortsatt etter de underliggende årsakene til at bestanden av flere forskjellige arter er for nedadgående.

– Tobis er for eksempel en ålelignende fisk som graver seg ned i sanden på bunnen, mens torsk lever hovedsakelig nær bunn og sild i de frie vannmassene.

– Vi har så langt bare hypoteser og delsvar på at disse artene utvikler seg nokså parallelt, og vi kommer nok aldri til å få ett svar med to streker under, sier Ottersen.

Lenke:

Forskningsrådets program:  Havet og kysten (HAVKYST)

Powered by Labrador CMS