Kybernetikk redder laksebarna

Lakseyngel lever et farlig liv. Verdens minste akustiske sender kan fortelle fiskebiologer og oppdrettere hvor faren er størst.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Fiskebiologer og teknologer jobber sammen for å finne mer ut om hvor laksen beveger seg og hva den gjør når den ute i havet. Ill: NTNU Info/Kolbjørn Skarpnes"

Lakseyngel - også kalt smolt - er et par-tre år gammel og 10-12 cm lang når den forlater elva for å søke rikere matfat til havs.

Men bare noen få vil overleve ferden. Fiendene er mange, og dødeligheten stor - særlig i den første fasen, like etter at smolten har forlatt elva og er på vei ut fjorden.

Livet er heller ikke risikofritt for oppdrettssmolten. Forurensning og lakselus er bare litt av alt som truer.

En bitte liten akustisk sender, utviklet av forskere i teknisk kybernetikk, forteller hvor farene er størst. Den kan bli et godt verktøy i forvaltning av villaksbestanden. Den kan også gi store gevinster for oppdrettsnæringa.

Verdens minste sender under buken

Akustisk utstyr for overvåking av oppdrettssmolt har eksistert en stund. Men villsmolten er betydelig mindre, og selv den minste senderen som var på markedet, var altfor stor for den lille fisken.

Bård Holand er spesialist på fiske- og havbrukskybernetikk, og professor II ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk. Sammen med to tidligere studenter har han utviklet verdens minste sender for undervannslokalisering (sonar).

Produktet er en 17 mm lang sylinder, sju mm i diameter. Den har plass for elektroniske kretser - faktisk en liten datamaskin, samt batteri og overføringsenhet for lyd. Alt er støpt inn i et materiale som tåler vann.

Senderen opereres inn i fisken og sender fra seg lydsignaler som fanges opp av en lyttestasjon. Signalene kan også overføres til en datamaskin. Hver sender har en unik kode, som gjør det mulig å identifisere hver enkelt fisk.

Vips - død!

Utstyret er prøvd ut på smolt i Eresfjorden og Hardangerfjorden, der fiskebiologene har overvåket fisken ved hjelp av utplasserte lyttebøyer og ved å følge den med båt. Forskerne fikk bekreftet at fjorden er livsfarlig for en liten og uerfaren innlandsfisk: Det tok ikke mange minuttene før den ene lakseungen etter den andre ble mat for fisk og fugl.

Undersøkelsen avslørte også at smolt beveger seg cirkaa en kroppslengde per sekund.

- Når vi forstår hvordan fisken oppfører seg, og hvilke mekanismer som påvirker vandringshastigheten, får vi bedre verktøy til forvaltningen. Vi kan planlegge utnyttelsen av kystsonen, samtidig som vi tar vare på de ville fiskebestandene.

- Dette interesserer alle som er opptatt av å bevare villaksstammene, som er under sterkt press, sier fiskebiolog Finn Økland ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Bare begynnelsen

"En ørliten sender vil fortelle hvor denne krabaten svømmer. Foto: NINA"

Samarbeidet mellom kybernetikkmiljøet ved NTNU, NINA og Holands firma Thelma fortsetter, og den akustiske senderen utvikles til å kunne utføre flere oppgaver.

En utgave som også kan sende informasjon om dybde, er allerede utviklet og testet. Den kan brukes til å finne ut hvilke dyp smolten svømmer på, og når og hvor lenge den er i brakkvann - noe som er avgjørende for om den blir infisert av lakselus.

- Men dette er bare begynnelsen på en serie instrumenter som er basert på akustisk telemetri, fastslår Bård Holand.

I spekteret av muligheter nevner han automatisk posisjonering av fisk, måleutstyr for hjertefrekvens og pust hos fisk, samt registrator for hvordan fisken spiser. Både hjerterytme og pust forteller mye om hvordan fisken har det, og avslører blant annet stress.

De ulike måleinstrumentene kan bli bestanddeler i en velferdsregistrator som utvikles for oppdrettslaks, slik at fisken ikke påføres unødige lidelser.

En annen registrator skal komponeres for å kartlegge fiskens spisevaner. Instrumentet skal være så nøyaktig at det kan registrere hver eneste munnfull. Kartleggingen kan hjelpe til med å finne bedre rutiner og utnyttelse av fiskefôr.

Sel med telefon

Et av Holands nyeste prosjekter går ut på å utvikle en ferdsskriver for fisk. Utgangspunktet er at oppdrettsfisk er utsatt for en del skader. Ferdsskriveren skal hjelpe til å finne ut hvor og hvorfor skadene oppstår, og forhåpentligvis bidra til å utforme ny og mer hensiktsmessig teknologi for håndtering av fisk i oppdrett.

En enda større utfordring må være å forsyne sel med GPS, kamera og mobiltelefon. Ideen kan høres ut som ren fantasi, men er et høyst reelt prosjekt der Thelma samarbeider med Havforskningsinstituttet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU. Hensikten er å studere hvordan sel angriper og spiser fisk.

Powered by Labrador CMS