Komponist med egen praktisk filosofi

- Når du lytter til stillheten, slik John Cage anviser i sin eksperimentelle musikk, åpner det seg et eksistensielt rom, et her og nå. Du sanser nærværet. Alle burde prøve Cage, sier Mia Göran.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

John Cage, komponist, musiker, performancekunstner og forfatter, er kjent som en av 1900-tallets markante musikkpersonligheter.

Amerikanerens produksjon er stor og variert. Etter 1951 omtaler han sin musikk som eksperimentell. Og det er fra dette tidspunktet at han begynner å utvikle det stipendiat Mia Göran kaller en sansningens poetikk.

Cage kom etter hvert fram til en helt spesiell estetisk metode, påpeker hun. Metoden mener hun bør betraktes som en form for praktisk filosofi. Hun har selv prøvd den ut. Det er derfor hun kan anbefale den på det varmeste.

Mia Görans doktoravhandling om John Cage har fått tittelen Sansningens Poetikk. John Cages estetiske praksis: ”a non-knowledge of something that had not yet happened”.

Göran har bakgrunn som musiker og er klassisk skolert fløytist. Verkene hun har studert, har hun selv framført. Unntaket er to verker fra andre kunstområder enn musikk, ett litterært og en kunstinnstallasjon. Disse har hun tatt med for å få fram at Cages poetikk er tverrestetisk.

Lager rom for sansning og kreativitet

Mia Görans avhandling er både en tradisjonell musikkvitenskapelig studie av John Cage og en estetisk studie.

- Tradisjonelle musikkvitenskapelige analyser betrakter verket som et objekt. Et objekt man lager fortellinger ut av. Og stillheten som fins i verket, brukes for å lede oppmerksomheten mot det narrative, mot musikken, det som ikke er stillhet.

- Cage derimot, går rett inn i stillheten. Han etablerer rom for praktisering og øvelse i sansning og kreativitet, sier Göran.

Cage-sitatet i avhandlingens tittel – ”a non-knowledge of something that had not yet happened” - gir uttrykk for en slags nullstilling, som Cage var opptatt av.

Før musikeren kan gå inn i stillheten og sanse fritt, må situasjonen tilrettelegges. Musikeren skal ikke på forhånd vite hva han eller hun går inn i.

Det skal heller ikke være mulig å ikle seg en rolle. Cage laget derfor egne teknikker og prosedyrer for å få tilegnede preferanser, vaner og meninger mest mulig nullstilt.

Rutenettet som bilde, metafor og konstruksjonsprinsipp er viktig innenfor modernismens estetikk. Mia Göran viser hvordan John Cage iscenesetter sansende nærvær innenfor rutenettets strikte rammer. (Illustrasjon: Annica Thomsson)

Mål og mening med det hele? Jo, å oppnå gjennomsiktige øyeblikk av et rent sanset nærvær!

- Det blir en type meditativ øvelse, men samtidig noe mer enn det. Ditt ego tas bort. Du kles på en måte naken. Du opplever kort sagt verden og deg selv på en ny måte, sier Göran.

En form for frigjøring

Estetikken er i dag i rivende utvikling, påpeker Mia Göran.

- Vi har fått et utvidet estetikkbegrep som går langt utenfor kunstfeltet. Mannen som startet estetikken på 1750-tallet, så heller ikke kunsten som sitt hovedanliggende. Han betraktet estetikken som en alternativ vitenskap. En vitenskap om den sanselige erkjennelse.

- Det er også noe av det min studie handler om. Hva er vårt sanselige potensial? Hva er det som strukturerer våre sanser? Hvordan spiller sosiale faktorer inn, og kulturelle? Dette er spørsmål John Cage søker svar på.

Göran ser på hans estetiske praksis som en form for frigjøring fra det konvensjonelle.

- Men frigjøringen går lenger enn bare bort fra det konvensjonelle. Det er heller ikke lett å si hva det konvensjonelle er. I den vestlige, klassiske musikkhistorien har man vært veldig opptatt av selve verket. Men musikk er i sin natur flyktig.

Mia Göran, stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, UiO. (Foto: Annica Thomsson)

Kritikken har usynliggjort Cage

Cage, som ble født i Los Angeles i 1912, og døde i New York i 1992, gikk fra å lage verk til å lage prosesser.

- Han var en pionér, spesielt innenfor lydkunst. En utrolig smart fyr, som ikke bare laget mye vakkert, men også sin egen poetikk. Dessuten var han en katalysator i sin tid, forteller Mia Göran.

Det vil si fram til nå. I år er de faktisk tre doktorgradsstipendiater i Norge som tar for seg Cage.

- I USA er det blitt forsket en hel del på Cage som modernistisk komponist. Men den etablerte musikkvitenskapelige kritikken usynliggjør ham på mange måter. Det har doktorgradsarbeidet lært meg. For han er så mye mer. Det ligger et stort underforsket materiale her.

- John Cage utviklet nærmest en egen didaktikk, som jeg vil tro man kan ha stor nytte av i skolen. Det handler om å åpne opp for kreativitet, sansning, lek og samhandling. John Cage er en gullgruve.

Powered by Labrador CMS