Saken er produsert og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond - Les mer

Fiskere ønsker effektiv sikkerhet

Arbeid i fiskeriene er nesten fire ganger så risikabelt som landbruksarbeid. Fiskerne selv ønsker å bøte på dette med sikkerhetstiltak som kan kombineres med god effektivitet.
6.3 2009 05:00


Tråldekket er en meget risikoutsatt arbeidsplass med mange personskader. (Foto: Sintef)

Fiskere er bevisste på forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) om bord.

En ny rapport om HMS i fiskeflåten tar derfor utgangspunkt i fiskernes egne hverdagserfaringer.

En HMS-strategi som forankres i fiskernes egne prioriteringer, vil ha bedre sjanser for å lykkes enn en som ikke gjør det.

Sikkerhet kombinert med effektivitet

Den enkeltprioriteringen som det var størst oppslutning om i undersøkelsen, var å holde redningsutstyret lett tilgjengelig om bord. Sikkerhet i havn var også viktig for mange.

I et HMS-perspektiv er det viktig både med god teknisk standard på kaianleggene, og god organisering om bord når man ligger ved kai.

Et hovedpoeng for fiskerne var at sikkerheten må ivaretas selv med høye krav til effektivitet. Det var samtidig et gjennomgående ønske om at fiskeryrket må være konkurransedyktig i forhold til andre maritime arbeidsplasser.

For mange fremstod sikkerhet, effektivitet og lønnsomhet som tre sider av samme sak. Et flertall mente at også trivsel var en viktig faktor knyttet til verdiskapning og sikkerhet.

Rapporten peker på at det finnes flere som får til sikkerhetsarbeidet til å fungere i kombinasjon med effektivitet og trivsel, og foreslår at disse suksesshistoriene brukes aktivt i holdningsskapende arbeid.

Sikkerhetsopplæring

Alle fiskere skal gjennomføre 40 timers grunnleggende sikkerhetsopplæring. Rapporten slår fast at den grunnleggende sikkerhetsopplæringen i regi av Sikkerhetsopplæringen for fiskere (SOFF) fungerer godt.

Fiskerne ga likevel uttykk for at de i større grad kunne ønske lokale sikkerhetskurs rundt om i landet, også på små steder.


(Foto: Sintef)

Det som fiskerne likevel la størst vekt på i forbindelse med opplæring, var at nyansatte må få tilstrekkelig tid til opplæring. Opplæringen kan gjerne gis gradvis. Fiskerne fremhevet det også som viktig at ledelsen går foran med gode holdninger til HMS.

Språk, eller rettere sagt mangel på et felles arbeidsspråk, ble også identifisert som en økende sikkerhetsrisiko. Det kan derfor være et poeng å oversette grunnleggende sikkerhetsinformasjon til flere språk.

Rapporten poengterer videre at det mangler konkrete forskriftskrav til innholdet i verneombudsopplæringen. Det bør derfor vurderes å lages en egen veiledning for slik opplæring.

Trenger bedre kjennskap til lover og forskrifter

Undersøkelsen etterlater et inntrykk av at lover og forskrifter er lite kjent i deler av fiskeflåten.

Flere fiskere ga uttrykk for at lovverket og tilsynet virker dårlig tilpasset til den reelle driftssituasjonen.

Det ble etterlyst bedre informasjon, og for eksempel praktiske forslag til implementering av forskriften for arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.

Større skaderisiko enn i landbruk og offshore

Rapporten viser også at over de siste ni årene har ansatte i fiskeriene har hatt 3,9 ganger så høy risiko for personskade som landbruksarbeidere, og dobbel så stor risiko som ansatte i offshoreflåten. Risikoen har vært omtrent den samme i fiskeri og havbruk.

Også risikoen for dødsulykke har vært høy i fiskeriene, nærmere bestemt 3,7 ganger så stor som i landbruket og 4,6 ganger så stor som i offshoreflåten. Innen havbruk har imidlertid dødsrisikoen vært lavere, og omtrent på linje med landbruket.


Mann over bord under kontrollerte former iført arbeidsbekledning med flyteegenskaper. (Foto: Sintef)

Det er verdt å merke seg at personskaderisikoen har vært høyere i havfisket enn i de mindre båtene. Sjarkfiskeri har hatt omtrent tilsvarende skaderisiko som landbruket.

Dødsulykkene har derimot i større grad skjedd i sjarkfiskeri - og kamskjelldykking - mens havfiskeri i større grad har vært forskånet for arbeidsrelaterte dødsfall.

Dødsrisikoen i havfisket har vært omtrent tilsvarende som i landbruket og offshoreflåten.

Bakgrunn:

Forskningsfondet FHF har vært oppdragsgiver for prosjektet, som har vært organisert i et samarbeid mellom Norges Fiskarlag, SINTEF og Gjensidige. SINTEF Helse har hatt ansvaret for prosjektledelsen.

Se rapporten HMS i fiskeflåten - Marin verdiskaping, koste hva det koste vil?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord