Katastrofalt overfiske

Når bestandene stuper kan det være for seint. Det kan finnes biologiske årsaker til at nedfiskede fiskebestander ikke kan bygge seg opp igjen. Vi må derfor basere forvaltningen på et føre var-prinsipp, sier norsk forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Charles J. Smith)"

- Når marinbiologene snakker, bør politikerne lytte, sier Nils Christian Stenseth.

I en kommentar i Nature, omtaler Stenseth evolusjonære konsekvenser av et arbeid utført av forskere fra Storbritannia og USA.

Forskerne har studert hvordan og hvorfor fiskebestander varierer, og kommet med oppsiktsvekkende konklusjoner.

- Når du ser katastrofen, kan det være for seint. Når bestandene stuper, kan det allerede ha skjedd evolusjonære endringer som gjør at de ikke kan komme tilbake.
 
- Dette er stikk i strid med det fiskeriministeren nylig ga uttrykk for på NRK tv. Hun sa at hvis vi lar bestanden hvile i noen tid, vil den komme tilbake. Det er ikke snakk om!

Fisken kom aldri tilbake

Vurderingene til Stenseth og hans kolleger stemmer snarere med det de kaller New Foundland-paradokset.

Da de store fiskeriene kollapset tidlig på 1990-tallet, trodde og håpet man at fisken skulle komme tilbake etter noen år – bare de nye årsklassene fikk vokse seg store.

Det har ikke skjedd. Havet har vært svart i snart to tiår.

- Årsaken kan være at det har funnet sted evolusjonære endringer, og at bestanden nå befinner seg under et nivå som er i stand til å opprettholde en populasjon det går an å høste.

Høstede bestander varierer

George Sugihara fra University of California, San Diego og britene Robert May (Oxford) og John Beddington (Imperial College, London), har studert hvordan reduserte fiskebestander kan bygges opp igjen.

Det er vel kjent at bestander man fisker på varierer mer enn de man lar være i fred.

Etter å ha analysert 50 år gamle data på californisk sardinfiske, konkluderer forskerne med at det å rehabilitere en bestand handler om mer enn å bygge opp igjen biomassen.

Forskerne undersøkte tre mekanismer som kan være årsak til disse forsterkede populasjonssvingningene.

De kan rett og slett skyldes variasjon i fisket.

Variasjonen kan også skyldes at fiskerne fjerner de største individene, og at de mindre fiskene som blir igjen er i dårligere stand til å håndtere ulike, varierende miljøfaktorer.

Permanente evolusjonære effekter?

- Begge disse mekanismene virker inn, men den viktigste årsaken er nok likevel at det har skjedd noe med bestanden, når vi har fisket den ned. 

- Vi ser nemlig at slike nedfiskede bestander varierer voldsomt i størrelse, uavhengig av variasjoner i miljøet.

Stenseth forklarer dette med at de yngre aldersklassene rett og slett er mer sensitive overfor tettheten av individer rundt seg. Fisken klarer seg bra ved lave tettheter, men når bestanden øker, faller formeringsevnen. Dermed oppstår uforutsigbare variasjoner.

Og dette er viktig:

- Hvis det vi ser her er forårsaket av en evolusjonær endring, vil variabiliteten kunne være permanent.

Konsekvenser for forvaltning

Dette vil i så fall ha store konsekvenser for måten vi bør forvalte fiskebestandene på.

- Vi blir nødt til å legge til grunn en føre var-type forvaltning, sier Stenseth.
 
- For når katastrofen allerede har skjedd, da kan det være for sent.

Dette er tanker forskerne også tidligere har forsøkt å formidle til politikerne.

Men ettersom de, merkelig nok, mener Stenseth, oppfattes som en interessegruppe i slike saker, har avgjørelsene ofte endt opp som et kompromiss mellom forskernes råd og fiskernes økonomiske interesser. Dette er kompromisser som kan være for dårlige, mener Stenseth.

- Dette er kortsiktig strategi, og kan ende fryktelig galt.

Føre var

- Når marinbiologene sier vi tar ut for mye fisk, bør politikerne lytte. Det kan selvsagt være at vi tar feil, men prisen for å følge rådet om å være føre var, er mye lavere enn prisen vi risikere å måtte betale ved å ignorere det.
 
- Resultatet av det, kan bli at fisket forsvinner for alltid. Se bare på New Foundland, sier Nils Christian Stenseth, på vei til et møte nettopp mellom forskere og politikere i Stockholm.
 
- Vi har glimrende mulighet til å omsette forskningen til realiteter. Både May og Beddington har for eksempel gode kanaler inn i britisk politikk. Vi snakker om den britiske statsministers forrige og nåværende politiske rådgiver.

Referanse:

Anderson, Sugihara mfl: ”Why fishing magnifies fluctuations in fish abundance.” Nature, vol 452, april 2008, side 835 - 839.
 

Powered by Labrador CMS