Hvalbæsj gir rikere fiske

Den flyter. Den er fluffy. Hvalbæsj løser seg lett opp og livnærer planteplankton og dermed også fisk i kalde havområder. Redd hvalene, så reddes fiskeriene, sier amerikanske forskere.
14.10 2010 05:00


Knølhval, fotografert på nordøstkysten av USA. (Foto: Whit Welles, GNU Free Documentation License, se lisens.)

De har gjort målinger i Maine-bukten mot grensen av Canada på USAs østkyst, og har funnet ut at avføring og urin fra knølhval (humpback whale) tilfører havet mye nitrogen i form av ammonium (NH4).

Ofte blir nitrogentiførsel til havet regnet som et problem. Overgjødsling fra landbruk kan for eksempel gi algevekst og utarme livet i havet.

Nitrogenmangel

I kaldere havområder er det imidlertid ofte mangel på nitrogen.

I disse havområdene blir det verdifulle nitrogenet brukt av planteplankton, som igjen blir spist av større dyr i havet, blant annet fisk.

Dette planteplanktonet er nederst i næringspyramiden, og derfor også livsviktig for fiskebestandene.

Avføring fra fisk synker så ned mot bunnen, under den såkalte eufotiske sonen (øvre vannlag) hvor det er lyst nok til at fotosyntesen kan finne sted. Dette kalles den biologiske pumpen.

Der nede i mørket er nitrogenet med andre ord utilgjengelig for planteplanktonet, som bruker fotosyntese.

Hvalpumpen

Det er her hvalen kommer inn i kretsløpet. Knølhvalen har nemlig sin egen livsrytme. De gjør raske dypdykk ned under den eufotiske sonen for å jage etter fisk.


Modell av “hvalpumpen”, som frakter nitrogen fra dypet opp til sonen der planteplankton kan utnytte den i fotosyntesen. (Figur: Hentet fra artikkel i PLoS one, doi:10.1371/journal.pone.0013255.g001, tilpasset av forskning.no)

Når de har spist seg mette, svømmer de tilbake til overflaten for å trekke pusten og fordøye i ro og mak.

Det betyr at mesteparten av avføringen og urinen fra hvalene havner i havoverflaten. Forskerne fra University of Vermont og Harvard University har analysert avfallsproduktene fra hvalen.

Tidligere trodde forskerne at avføringen deres sank ned, slik som avføringen fra fiskene, og utarmet havet ytterligere. Nå viser det seg at avføringen fra hvalene flyter og løser seg lett i havvannet.

Prøver av havvann med avføring inneholdt planteplankton og mikrober som kunne utnytte nitrogenet, heter det i forskningsrapporten, som er publisert på det åpne nettstedet PloS One.

Denne frakten av nitrogen fra dypet tilbake til overflaten kalles for hvalpumpen.

Rovfangst


Joe Roman fra University of Vermont holder opp en prøve av avføring fra hval. I bakgrunnen forskeren Becky Woodward. (Foto: Jeremy Winn)

Før år 1900 var knølhva vanlig i Nord-Atlanterhavet. Så begynte perioden med hvalfangst. Knølhval var en av de viktigste byttedyrene, og de ble overbeskattet.

- Konservative beregninger viser at bestanden av store hvaler er redusert til 25 prosent, selv om studier innen hvalgenetikk viser at vi trolig er nærmere 10 prosent, sier Joe Roman, hovedforfatteren til studien, i en pressemelding fra University of Vermont.

Forskerne mener at hvalens bidrag til å gjødsle og livnære nordlige havområder var mye større tidligere enn nå. Selv i dag er nitrogenbidraget fra hvalene større enn fra elvene i området, heter det i studien.

Hvalen øker fiskemengden

Forskerne imøtegår også argumenter til hvalfangernasjoner som Japan, der argumentet er at hvalen konkurrerer med fisken om ressursene, og derfor kan beskattes.

- Vår studie snur den tankegangen opp ned, sier Roman i pressemeldingen.

- Ikke bare er konkurransen liten eller ikke-eksisterende, men hvalene kan faktisk øke mengden av næringsstoffer og hjelpe fiskeriene, understreker Roman.


En knølhval slipper ut avføring i havet utenfor kysten av Maine. (Foto: Joe Roman, University of Vermont)

Referanse/lenke:

Joe Roman, James J. McCarthy: The Whale Pump: Marine Mammals Enhance Primary Productivity in a Coastal Basin, PloS One, 11. oktober 2010:

Whale Poop Pumps Up Ocean Health, pressemending fra University of Vermont

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse