”Rikfolk fra byene skal ikke tro at de bare kan komme her og bruke av våre ressurser.”

Er du fra et lite bygdesamfunn, har du nok hørt denne eller lignende uttalelser.

Kvinner kommer ikke til orde

– Lokale stemmer, og da ofte mannlige jegere og fiskere, har stor innflytelse på hvordan de lokale ressursene skal brukes.

– Lokale kvinner, som kanskje oftere ønsker næringsutvikling og nye lokale arbeidsplasser, kommer ofte ikke til orde i bygdene, mener Øystein Aas, professor ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Derfor har det heller ikke blitt  så mye kommersialisering av jakt- og fiskeressursene i Norge som noen hadde ønsket, sier Aas. Den dominerende holdningen som vinner fram, fremmer menns rekreasjon framfor nye lokale arbeidsplasser.

I praksis prioriteres deres matauk til fryseboksen framfor næringsutvikling i bygda.

Samtidig som disse mennene blokkerer for nye tanker, bekymrer de seg for at landsbygda dør.

For de er naturligvis også interessert i en levende landsbygd. Her ligger det et stort paradoks.

Myndighetene og folk flest vil ha mer turisme

Øystein Aas har nylig vært opponent for en svensk doktorgrad om temaet naturbasert turisme.

Anders Kagervall ved Sveriges lantbruksuniversitet har gjort en undersøkelse blant allmennhet og særlig berørte interessegrupper, hvor han har spurt om deres holdning til å utvikle jakt- og fisketurisme.

Selv om situasjonen rundt bygdefraflytting er enda mer dramatisk i Sverige enn i Norge, trenger også mange norske bygdesamfunn desperat flere bein å stå på for å opprettholde bosettingen.

Kommersialisering av jakt og fiske er en mulighet.

Betaler seg inn i jaktlag

På den svenske landsbygda henter både italienere, nordmenn, briter og tyskere opp lommeboka og kjøper seg inn i jaktlag. De betaler for å få være med på for eksempel elg- og rypejakt. Mange betaler også gjerne for guidede fisketurer i elver og innsjøer.

Svenske myndigheter vil ha mer av dette. Målet er at fisketurismen skal fordobles innen 2020.

Regjeringen i Stockholm har støtte i den svenske allmennheten, som er svært positive til jakt- og fisketurisme, ifølge Kagervalls doktorgrad.

Men lokalbefolkningen på bygda er mer skeptiske. De er urolige for økende konkurranse om fisken og viltet. 

Ikke et enten-eller

Kagervall hevder i doktorgraden sin at bygdebefolkningen er dårlig informert. De vet rett og slett ikke hvor mye penger det er å tjene på å få gjester som kan benytte seg av lokale jakt- og fiskeressurser.

– For det første trengs det informasjon. For det andre må man sørge for at lokalbefolkningens behov for jakt og fiske ivaretas, sier han.

Det behøver nemlig ikke å være snakk om et enten-eller.

– Det finnes gode måter å kommersialisere jakt og fiske på, samtidig som man opprettholder et godt tilbud til de lokale, mener den svenske forskeren, som håper hans avhandling kan hjelpe til med å finne slike løsninger.

Han får støtte av sin norske opponent.

– Forskning må hjelpe til med å se etter andre synspunkter og stemmer i lokalmiljøene med store vilt- og fiskeressurser. Ofte drives det forskning som utelukkende bekrefter en stereotyp, klassisk diskurs om at turisme kan fortrenge de lokale.

Aas vil ikke avvise dette perspektivet, men mener det blir for enkelt.

– Bildet av den rike grunneieren som skal bli enda rikere og den fattige arbeiderjegeren som trues av utestengelse fenger fortsatt, særlig blant visse fagdisipliner. Dette til tross for at det ikke er sikkert at bygdejegeren er fattig eller grunneieren rik i dagens Norge.

Altaelva et godt eksempel

Overfor forskning.no trekker både den svenske doktoranden og hans norske professoropponent fram Altaelva i Finnmark som et godt eksempel på at man har funnet en løsning hvor turisme ikke går på bekostning av lokalbefolkningen rettigheter.

Altaelva har kanskje verdens beste laksefiske. Her betaler rike turister inntil 200 000 kroner i uka for å fiske laks.

Men fra 1. til 23. juni er det gratis fiske for lokalbefolkningen. Bare de som er innbyggere og skatter til kommunene langs elva, har da lov til å fiske her ved å kjøpe et fiskekort til 100 kroner.

Elva er, bortleid til utenlandske fiskere i perioden 24. juni til 31. august, men deler av elva er også i denne perioden forbehold lokale og tilreisende fiskere som da fisker for en langt rimeligere sum enn den som betales for det eksklusive fisket.

Også laksefiske i Trøndelags-elvene, særlig Gaula og Orkla, er gode eksempler på at lokale tjener bra med penger på turisme, samtidig som de har beholdt mye av rettighetene til fisket selv. Her er det en rekke grunneiere som samarbeider med annet lokalt nærlingsliv om å selge fiskerettigheter, forteller professor Aas. 

Retten til jakt og fiske er i hele Skandinavia en grunneierrett. Det fins mange private grunneiere, men også mange store offentlige grunneiendommer. Særlig mange slike er det i Nord-Sverige og i Finnmark.

Byfolk like positive til jakt og fiske

Internasjonal forskning kan tyde på at med økende urbanisering, blir flere i befolkningen negative til jakt og fiske.

Doktoranden Kagervall kan ikke bekrefte dette.

– Min forskning viser at det er liten forskjell på holdninger til jakt og fiske blant folk i byer og bygdesamfunn. Det som har betydning, er om man selv har erfaring med å høste fra naturen. De som selv har erfaring i form av jakt, fiske, bær- eller sopplukking er mest positive til å bruke av naturens ressurser.

Allmenhetens støtte for jakt og fiske er generelt høy i den svenske befolkningen. Kagervall finner at bare 16 prosent er negative til jakt og bare 6 prosent er negative til fiske.

– Jeg tror forklaringen på dette er at mange svensker som bor i byer, fortsatt har røtter på landsbygda. Mange i byen reiser til et sommerhus, slik opprettholdes kontakten med bygda.