Slangeskrekk siden paradiset

Ny forskning antyder at en litt overdreven oppmerksomhet på slanger sitter i genene fra gammelt av.
30.10 2013 05:00


 

Hoppet hjertet da hoggormen plutselig dukket opp i TV-ruta? Eller enda verre – unnslapp et aldri så lite hvin fra leppene da du kom over lekeslangen til poden under ryddesjauen?

Fortvil ikke.

Slangeskrekk er blant de vanligste fobiene, så du er langt fra alene. Og det er nok mer sannsynlig at reaksjonen er et tegn på gode gener enn på svak psyke.

Ny forskning på aper peker nemlig mot at kampen for tilværelsen kan ha gitt oss primater et eget nettverk av hjerneceller med én oppgave:

Lynrask slangegjenkjenning.

Oppdager slanger fort

Hypotesen er ikke ny. Forsøk har for eksempel vist at ulike apearter og mennesker fra forskjellige kulturer oppdager slanger fortere enn andre ting.

Mennesker kan til og med gjenkjenne slanger før bevisstheten har fått med seg hva som skjer, skriver Quan Van Le og kollegaene i siste nummer av PNAS.

Likevel har ingen hjerneforskere sett på hva som foregår under topplokket når vi plutselig møter de beinløse krypdyra. Til nå.

Et samarbeid mellom nevrologer og evolusjonsbiologer fra Japan, Brazil og USA har ført til følgende konklusjon:

Hjernen – i hvert fall visse aperhjerner – er permanent koblet for raske reaksjoner på synet av slanger.

Eget nettverk for slanger

For å finne ut mer om fenomenet, utsatte forskerne japanmakaker for bilder av slanger, apeansikter, apehender og ulike geometriske former. Samtidig registrerte de aktiviteten i hjernen.

Det viste seg at apehjernene har egne nettverk av hjerneceller som bare reagerer på bilder av slanger. Disse reaksjonene er forbløffende kjappe og sterke, sammenlignet med responsen på fjes, hender og figurer.

Og koblingene i hjernen skyldes ikke tidligere erfaringer med slanger. Ingen av apene i forsøket hadde møtt noen ormer før.

- Resultatene viser at hjernen har spesielle nevekretser for å oppdage slanger, og dette antyder at nervekretsene for oppdagelse av slanger er blitt genetisk kodet, sier forsker Hisao Nishijo i en pressemelding.

Langt samliv

Giftige slanger dukket sannsynligvis opp på jorda for rundt 60 millioner år siden. Våre forfedre har måttet forholde seg til de lange reptilene både som konkurrenter, byttedyr og rovdyr.

Nå mener forskerne at den spesielle slangekretsen i hodet vitner om at våre buktende medskapninger må ha spilt en betydelig rolle i utviklinga vår. Kort sagt: Rask slangegjenkjenning må ha hjulpet så mye for overlevelsen at den ble et permanent trekk i primathjernen.

Dette funnet kan ha stor betydning for vår forståelse av primatenes utvikling, skriver forskerne i PNAS.

Nå gjenstår det så klart å se om andre aper og mennesker også har den spesielle slangekretsen. Og hvordan den eventuelt henger sammen med skrekk for de spesielle dyra. 

Men foreløpig peker forskningen altså i retning av at det kan være ganske naturlig å skvette en smule i et plutselig møte med podens plastikkslange.

Referanse:

Q. V. Lea, L. A. Isbell, Pulvinar neurons reveal neurobiological evidence of past selection for rapid detection of snakes, PNAS Early Edition, 28. oktober 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord