Det ser ikke ut til at folk med god helse har så mye mer sjans på sjekkemarkedet, ifølge ny forskning.

Sier et pent ansikt noe om helsa?

Damer liker menn med symmetriske trekk og bred hake, fordi et slikt ansikt forteller at fyren har god helse. Eller har han egentlig det?

31.1 2017 04:00

Hvorfor tiltrekkes vi av mennesker med et visst utseende?

Dette besnærende tusenkronersspørsmålet har vitenskapen så klart forsøkt å finne svar på. En av de mer populære hypotesene er at det vi oppfatter som et attraktivt utseende er et slags vitnemål på god helse. Og god helse er jo praktisk.

Sånn fra et steinalderperspektiv innebærer en sunn og frisk partner høy fruktbarhet, færre parasitter og sykdommer, ekstra ressurser og gode gener til ungene. Vi kan altså ha utviklet en preferanse for visse typer ansikter, fordi det gir større sjanser for å få mange overlevende unger.

Stemmer hos dyr

Det finnes en god del dokumentasjon for at hypotesen er inne på noe, skriver Yong Zhi Foo fra University of Western Australia og kollegaene hans i siste utgave av forskningstidsskriftet Royal Society Open Science.

Forskning på flere typer dyr har for eksempel vist at signaler i utseende faktisk henger sammen med et sterkere immunforsvar. Og det ser ut til at beskjeden kommer fram til mulige partnere: Undersøkelser på dyr har nemlig også vist at god helse er koblet til suksess hos motsatt kjønn.

Men så var det mennesker da.

Da Foo og co undersøkte saken, gikk resultatene stikk i strid med tidligere forskning: Friskere menn og kvinner så slett ikke ut til å ha mer sjans på partnerfronten.

Så ut som en sammenheng hos mennesker

Resultatene var overraskende, skriver forskerne.

Flere tidligere studier har nemlig konkludert med at ansiktstrekk og helse faktisk ser ut til å henge sammen. Undersøkelsene har for eksempel vist at menn med et attraktivt og maskulint ansikt har et mer årvåkent immunforsvar og bedre kvalitet på sæden. 

Og andre undersøkelser antyder at det kjekke åsynet gir avkastning på sjekkemarkedet: Menn med attraktive ansikter oppgir tidligere seksuell debut og flere seksualpartnere enn andre. Så da er vel saken avgjort?

Ikke helt.

Det er nemlig nesten ingen som har undersøkt om det er en direkte sammenheng mellom menneskers helse og deres sjans på byen, ifølge forskerne.

Derfor har de gjort noe med saken.

Ingen sammenheng mellom helse og sjans

Foo og kollegaene tok for seg hundre mannlige og 80 kvinnelige studenter. Forskerne brukte objektive mål for hvor god helse deltagerne, for eksempel hvor godt immunsystemet fungerte og hvor god kvalitet mennenes sæd hadde. 

Så sammenlignet forskerne denne informasjonen med vurderinger av hvor attraktive studentene var og med opplysninger om seksuell debutalder og antall sexpartnere.

Men da resultatene var analysert, fantes det altså ingen tegn til at verken damer eller menn med god helse hadde mer suksess på kjønnsmarkedet, skriver forskerne. Kanskje er et attraktivt utseende likevel ikke noe tegn på at legemeet er sunt og sterkt?

Forskerne advarer likevel mot å trekke for skråsikre konklusjoner.

Mye usikkerhet

Dette er tross alt bare en test på noen ganske få studenter i Australia. Og den inneholdt bare tre ulike mål for helse. Det er jo mulig at andre mål for helse, testet i et annet segment av menneskeheten, også ville gitt et annet resultat.

Dessuten må man vel ta med i regnestykket at dagens studenter ved universiteter i Australia generelt er velernærte og friske. Ifølge NRK er dette grunnen til at menneskeheten aldri har vært så symmetriske og pene som nå. Saken var nok en ganske annen i steinalderen. Det er mulig at både helse og utseende varierte mer for steinaldermennesket.

Til slutt er det vel også greit å huske at det er knyttet mye usikkerhet til å bruke egenrapportert informasjon om antall sexpartnere som mål for hvor mange barn man egentlig ville fått, i en verden uten prevensjon.

Her er det altså mye om og men. Så en viss skepsis mot bastante konklusjoner om hvorfor vi velger hva, er nok ikke å forakte.

Referanse:

Y. Z. Foo, L. W. Simmons, G. Rhodes, The relationship between health and mating success in humans, Royal Society Open Science, jan 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse