Barnedrap førte til monogami

Hvorfor holder hunner og hanner i noen arter sammen i par? Ny forskning knytter fenomenet til drap på barn.
31.7 2013 05:00


 

Vi er en sjeldenhet. Mens flesteparten av verdens fugler holder sammen i par, er bare skarve tre prosent av pattedyra monogame. Og det er nok ikke så rart. Mora investerer mye i ungene, først igjennom graviditeten og så i tida med diing.

For pappaen kan det derimot lønne seg like mye å svinse videre til nye damer: Resultatet av rundbrenninga er til syvende og sist flere unger enn om han hadde blitt hjemme med familien. 

Så hva er det som gjør at akkurat mennesker og noen få andre arter velger parlivet?

Tre hypoteser

Forskerne tenker seg tre ulike hypoteser:

  • Det er så vanskelig og ressurskrevende å ale opp unger at det trengs to for i det hele tatt å få det til.
  • Når hunnene lever spredt, er det vanskelig å få paret seg med en hel dameflokk. Da kan det lønne seg å i hvert fall sikre seg tilgang på ei.
  • Så mange unger blir drept av andre hanner at det alt i alt er bedre å hjelpe mora å passe på dem.

Det er ingen enighet om hvilken av disse løsningene som er forklaringa. Kanskje er alle tre med i spillet?

Etter en sannsynlighetsanalyse heller britiske forskere imidlertid mot den siste.

Dreper ungene

Logikken er som følger: Når mora forblir ufruktbar fordi ungene fortsatt dier, kan det lønne seg for nye hanner å kvitte seg med barna. Hos noen arter er nettopp andre hanner en av de største farene for smårollingene.

Hele 34 prosent av alle gorillaunger som dør, blir drept av en hanngorilla. For apesorten langur er tallet oppe i 64 prosent.

En pappa på pletten kan gjøre noe med dette. Derfor kan det hende at monogami utvikler seg som svar på barnedrapene.

Statistisk analyse

For å finne ut mer om saken, har Christopher Opie fra University College London og kollegaene hans gjort en analyse av evolusjonen til 230 ulike arter av primater.

Den statistiske analysen gjorde det mulig å se når ulike adferdstrekk sannsynligvis utviklet seg hos de forskjellige artene. Dermed kunne forskerne koble ulike trekk til utviklingen av monogami hos noen dyr.

Forskerne mener resultatene viser at det er en sammenheng mellom monogami og alle de tre hypotesene over. Men det betyr ikke at alle tre var årsaken til utviklingen av parlivet.

Det at barna er hjelpeløse og ressurskrevende å ale opp, trenger for eksempel ikke bety at monogamiet utviklet seg fordi ungene trengte to foreldre for å overleve. Det kan like gjerne være parlivet som gjorde det mulig å utvikle barn som trenger så mye omsorg.

Kan også gjelde mennesker

Den eneste faktoren som så ut til å drive utvikling mot monogami, var barnedrap.

Slike drap så ut til å ha vært vanlig i tida før parliv oppstod hos en art. Og etter at samliv ble vanlig, ser det ut til at drapstallene sank. I grupper med få slike drap i utgangspunktet, var det derimot få tegn til at monogami utviklet seg.

Dessuten ser det ut til at monogami forkorter dieperioden, antageligvis fordi mora da har mer ressurser til å lage melk til ungen. Dette forkorter igjen den farlige tida hvor andre hanner er interessert i å gjøre det av med barna, mener Opie og co.

Nyere forskning har antydet at førmennesket Australopithecus og tidlige moderne mennesker kan ha levd i monogame forhold.

I så fall er det ikke umulig at barnedrap hos menneskene også drev fram utviklinga av slike parforhold i menneskenes leir, skriver forskerne.

Men som vanlig innen forskningen på menneskenes historie: Siste ord er neppe sagt i denne saken.

Referanse:

C. Opie, Q. D. Atkinson, R. I. M. Dunbar & S. Shultz, Male infanticide leads to social monogamy in primates, PNAS Early Edition, 29. juli 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord