Emmanuel Macron kan bli den første mannen under 40 år siden Napoléon Bonaparte som leder Frankrike. Macron er opptatt av fakta, men ingen karismatisk folketaler. Her i Norge er Jonas Gahr Støre en politiker som ligner den franske presidentfavoritten. Begge har utdannelse fra eliteskoler i Paris. Marine Le Pen leder et parti 70 prosent av franskmennene oppfatter som en trussel. (Foto: Eric Gaillard/Reuters/NTB scanpix )

Bakgrunn: Fransk valg står mellom elite og anti-elite

I presidentvalget på søndag møtes by og bygd til dyst. Det står også mellom høyt utdannede og lavt utdannede, mellom Vest-Frankrike og Øst-Frankrike. Men det franske valget handler ikke om venstre mot høyre.

Fransk presidentvalg

 

Presidenten i Frankrike blir valgt direkte av folket. Valget skjer vanligvis i to valgomganger.

Finland, Polen, Tsjekkia og Portugal er tre andre europeiske land med samme valgsystem.

For å vinne valget må en kandidat få mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Dersom ingen av kandidatene oppnår et slikt flertall i første valgomgang, går de to kandidatene med flest stemmer til en andre valgomgang.

Presidenten sitter i fem år. Han eller hun kan bare velges to ganger.

Ved valget på nasjonalforsamling kan Frankrike få en statsminister og regjering fra et annet parti enn presidenten.

Fransk politikk opplever nå en sterk polarisering.

Partiet Nasjonal Front med presidentkandidaten Marine Le Pen (48) i spissen, har lyktes å omdefinere fransk politikk. Hun er folketaleren fra ytre høyre som appellerer til bøndene og til arbeiderklassen – mot det mange oppfatter som en selvgod fransk elite.

Likevel vinner hun neppe over motkandidaten Emmanuel Macron (39). Han er politikeren som nå seiler opp som en stadig mer samlende kandidat for alt det Le Pen ikke står for.

Macron tilhører verken venstresiden eller høyresiden i fransk politikk.

Snarere representerer han et opprør fra midten, mot de tradisjonelt sterke fløyene Sosialistpartiet og høyrepartiet Republikanerne.

Emmanuel Macron har etablert sin egen politiske bevegelse En Marche! («Framover!») – Bevegelsen for fornyelse av politikken.

Le Pen har endret Frankrike

Selv om Macron sikret seg flest stemmer (24 prosent) i første valgomgang foran Marine Le Pen (21,3 prosent), så minner selvfølgelig mange om de uventede valgresultatene som brakte Brexit til seier i Storbritannia og Donald Trump til seier i USA.

Skulle ikke Marine Le Pen vinne valget søndag, så har hun uansett klart å gjøre dramatisk om på fransk politikk, påpekte Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold under et arrangement i regi av tenketanken Civita.

For nå handler ikke lenger fransk politikk om høyre mot venstre.

I første valgomgang fikk sosialistene og høyrepartiet sine kandidater til sammen bare 26 prosent av stemmene. Det var en halvering fra forrige franske presidentvalg. Det tradisjonsrike franske sosialistpartiet sin kandidat Benoit Hamon måtte nøye seg med 6,3 prosent av stemmene.

Slik er Frankrike splittet geografisk før annen valgomgang i det franske presidentvalget på søndag. Marine Le Pens Øst-Frankrike (blått) står mot Emmanuel Macron sitt Vest-Frankrike (gult). Andre fylker (farger) ble i første valgomgang vunnet av to andre kandidater. (Foto: (Kart: Mélencron/CC BY-SA 4.0))

Et splittet land

Frankrike er i dag et splittet land – også geografisk.

Det ser du på kartet som viser valgresultatet fra første valgomgang, der Vest-Frankrike stemte for Macron og Øst-Frankrike stemte for Le Pen.

Det er også et land der bygd står mot by, fortalte Orban.

Frankrike er nemlig fortsatt et land med mange bønder og landsbyer. Uten noe eget bondeparti som det norske Senterpartiet, så handler mye av kampen mellom partiene om å vinne også disse velgerne. Ingen blir president i Frankrike uten å dra på bygda og klappe på kuer.

Om Le Pen vinner

Franske presidenter har mye makt over utenrikspolitikken. De har lite makt i innenrikspolitikken. Her ligner Frankrike på USA.

Skulle Marine Le Pen vinne valget, vil hun som Donald Trump få oppleve at det blir vanskelig å gjennomføre dramatiske reformer. Hun vil etter alt å dømme ikke få flertallet i den franske nasjonalforsamlingen med seg på laget.

Pernille Rieker, seniorforsker ved NUPI, trakk under Civita-arrangementet en parallell mellom Emmanuel Macron og Canadas unge statsminister Justin Trideau. Marine Le Pen mener hun at minner mer om Donald Trump.

Et valg for eller imot Europa

Valget i Frankrike i vår har vært dominert av innenrikspolitikk. Likevel er dette et valg som kan få store konsekvenser for EU og Europa, minnet Rieker om.

I utenrikspolitikken står nemlig Le Pen og Macron enda lenger fra hverandre enn de gjør i innenrikspolitikken.

Marine Le Pen er anti-EU, anti-NATO og anti-globalisering. Hun har mye til overs for Putins Russland og Trumps USA.

Emmanuel Macron vil på sin side at Frankrike igjen påtar seg en lederrolle i EU sammen med Tyskland. Han vil stå for kontinuitet i Europa-politikken og vil på mange måter følge opp forgjengeren Francois Hollande sin utenrikspolitikk.

Samtidig kan han komme til å gjøre Frankrike mer synlig internasjonalt enn sosialisten Hollande har klart.

Vinner hun om fem år?

De fleste venter at Emmanuel Macron vinner dette valget.

Men vinner han, må sentrumskandidaten raskt kunne vise til resultater i det splittede Frankrike.

De siste årene har 900 000 franske industriarbeidsplasser forsvunnet. Arbeidsledigheten er høy. Marine Le Pen har vist at hun framfor alt er i stand til å kapre nettopp disse velgerne, mange av dem tidligere kommunistparti-sympatisører.

Mislykkes Macron etter at han er valgt, så vil ytre høyre-populistene i Nasjonal Front kunne bygge seg sterkere og Marine Le Pen vil kunne appellere enda mer til franskmenns misnøye fram mot neste presidentvalg i Frankrike om fem år. 

Powered by Labrador CMS